Tekniske løsninger og fremtidige muligheter i Marcus 0

Når en transkripsjon blir mer enn bare en tekst

En moderne transkripsjon av en primærkilde impliserer at man benytter seg av teknologi for å løfte transkripsjonen opp til å bli noe mer enn en ren tekst. Det vil bety at teksten også kan leses av en datamaskin. TEI, Text Encoding Initiative, er et verktøy for å gjøre nettopp dette. Ved transkribering vil man kunne si så mye som mulig om det opprinnelige dokumentet og dets innhold ved at man fortløpende merker teksten og markerer om det er f.eks. en person eller en skute. TEI støtter at man kan tilordne en unik identifikator til en entitet. Har man identifisert en skute vil man ved å bruke en unik identifikator kunne koble sammen alle dokumentene hvor denne skuten opptrer, på tvers av arkiv og institusjoner. Med TEI kan man også etablere et felles sett med markeringer som vil være aktuelt for å beskrive nordlandshandelen.

Teknologien danner et enormt potensiale for videre forskning på materialet ved at man kan spore vareflyt, handelshus og kjøpmenns handelsmønstre, personers interaksjon og bevegelsesmønstrene til skip, alt ved å lenke informasjonen som alt ligger i kildene.

Ser man nærmere på dokumentene hos Byarkivet i Bergen og Universitetsbiblioteket i Bergen finner man blant annet eksempler på korrespondanse hvor mottager er samme person, nemlig Kjøpmann Georg Henrich Voss i handelsstuen Finnegården på Bryggen. Til tross for at materialet er fysisk oppbevart ulike steder kan man med letthet lenke dette sammen og sette det inn i en større kontekst som gir et annet totalinntrykk av handelsmønstrene.

Brev til Kjøpmann Georg Voss hos UBB.

Brev til Kjøpmann Georg Voss hos Bergen Byarkiv.

Relasjoner og lenking

Med semantisk teknologi vil man også kunne si noe om en persons rolle i den aktuelle relasjonen til det gitte dokumentet, hendelsen eller objektet. I eksemplet med Georg Voss er hans rolle her «mottaker» og dette blir presisert ved transkriberingen av kilden. Ved å angi hvilken type relasjon en person har til et dokument, en annen person, en hendelse eller et objekt, åpner det for nye muligheter ved at man kan spissformulere spørringer i videre undersøkelser av kildene.

I Marcus kan det også lenkes til annet materiale, bl.a. fotografier fra Nordlandsstevnene og annet illustrasjonsmateriale, stoff fra aviser knyttet til Nordlandshandelen og stevnene (artikler, annonser, kunngjøringer osv.), personal- og familiearkiv, osv. I tillegg ligger det et stort potensiale for lenking til tilsvarende arkivmateriale hos arkivinstitusjoner og museer i Nord-Norge.

I tillegg kan man benytte seg av en tidslinje for å synliggjøre hele epoken med Nordlandshandelen i Bergen, kombinert med geotagging i kart. Kart kan bl.a. brukes for å plotte og følge seilingsruter og handelsmønstre til spesielle jekter og fartøy, ut fra skipsloggbøker og skipsjournaler, dagbøker, fartsplaner, korrespondanse og hjemsedler/varebyttebrev. I tidslinjen kan man fokusere på historiske hendelser og aktører fra Nordlandshandelens lange historie, som mer detaljert kan synliggjøres og formidles gjennom tekster og illustrasjoner.

Fremtidig kan det også være nyttig å etablere felles autoritetsregistre hvor institusjoner tilknyttet Nordlandshandelen kan synkronisere sine egne registre for å opprettholde en felles terminologi, og for å kunne danne et felles grunnlag for identifikasjon av personer som opptrer i arkivene. Her vil KulturNav være et nyttig knutepunkt. KulturNav danner et rammeverk for forvaltning av autoritetsregistre og er tilrettelagt for at institusjoner som forvalter kulturarv skal kunne samarbeide.