Regnskap del 1 - Et utvalg fra arkivene 6

Nordlandshandelens arkiver består av et sinnrikt system med dokumenter hvor alt vedrørende handel og forretning er notert ned i en dokumenttype oftest dedikert kun én aktivitet i handelsforløpet. Gjennom forprosjektet er det blitt utarbeidet en typologiliste basert på dokumentene i arkivene. Det kan nevnes at ett handelshus har gjerne to ulike typer protokoller hvor et annet har ført samme aktivitet i én type protokoll.

Her følger beskrivelsen av de dokumenter knyttet til regnskap, etterfulgt av eksempler fra begge institusjonene.

Hovedbok. I regnskapsføring er hovedboken den sentrale bokføringsboken. Den inneholder summerte tall fra de andre regnskapsbøkene og danner grunnlag for resultatregnskap og balanse.

Kladd (gjelder nordfar-, gesell-, sunnmørs-, nordfjord-, bonde-, stue- og borgerkladder)

Nordfarkladdene/nordlandskladdene gir oversikt og detaljkunnskap om hver enkelt handelstransaksjon mellom handelsmannen på Bryggen og hans kunde fra Nord-Norge, mengder, vareslag og priser. Venstre og høyre side i protokollen er ført parallelt, som debet og kredit. For hver kunde finner vi på debetsiden de varer han tok ut hos nordlandshandleren for frakt hjem igjen (mel, lerret, kaffe, tobakk, brennevin osv.), på kreditsiden de varer han brakte med seg nordfra (fisk, tran, rogn). Varene kan være overført fra de såkalte gesellkladdene, som også kan inneholde uoppfylte kjøpeønsker dersom kunden leverte varer for relativt små verdier og ønskene ikke var livsviktige. Totalbeløpene for debet og kredit er ført over til nordfaruttrekket.

Nordfaruttrekk: Nordfaruttrekk kalles den protokollen i et nordlandshandlerarkiv der den enkelte kundes totalbeløp for debet og kredit for hvert stevne (2 g. pr. år) blir overført. Uttrekksprotokollene gir oss derfor et konsentrat av gjeldsutviklingen over en lang årrekke. De bør imidlertid sammenholdes med nordfarkladdene for å gi et korrekt bilde. De fungerer også som register til nordfarkladdene. Uttrekksprotokollene kalles noen ganger hovedbøker, men denne termen unngås gjerne i omtale av nordlandshandelen for å slippe sammenblanding med ordinære hovedbøker i regnskapssammenheng.

Maskopibok/nabobok: Mascopibøker eller nabobøker kalles de protokoller der fellesutgifter, reglementer og andre fellessaker for de kjøpmenn som hørte til samme bryggegård ble ført inn. Ordet kommer fra mellomtysk matschopie, som betyr kompaniskap eller handelsselskap. Maskopibøkene var felles for hele bryggegården, og ble ført og oppbevart i gårdens schjøtstue.

Mascopibøkene er rike kilder til dagliglivet i bryggegårdene. De består hovedsakelig av regnskap for fellesutgiftene, en kan også finne navn på eiere, kjøpmenn, geseller og drenger. I varierende grad finner en også opptegnelser fra konflikter og diskusjoner.

Kassabok: regnskapsbok for kronologisk registrering av inn- og utbetalinger. (Kan også kalles kassadagbok.)

Nordlands memorial: Nordlandskladd uten priser, oversikt over varetyper og mengde.

Pakkbok: inneholder oversikter over kjøpmannens leveranser til fiskerne.

Fakturabok: inneholder opplysninger om hvilke varer fiskerne kjøpte av kjøpmennene, og hvilke priser han måtte betale for disse. I tillegg inneholdt også fakturabøkene opplysninger om fiskernes gjeld til kjøpmannen.

Ordrebok: regnskapsbok med innførsler av varebestillinger.

Vekselbok/Veksekopibok: En veksel er et dokument som er satt opp i en bestemt lovmessig form hvor utstederen forplikter enten seg selv eller en annen til å betale innehaveren av vekselen en angitt pengesum innen en viss tid etter at vekselen var forevist. Vekselbok/vekselkopibok inneholder opplysninger om utstedte veksler; utsteder, sum, dato, mottaker og diskontør.

Kontokurant: kontoutskrift, løpende regning, conto corrente, cto., mellomregning, mellomværende, utskrift av en konto. Skrives ut av debitor eller kreditor etter forholdene; sendes regelmessig eller på anmodning. Nå anvendes gjerne betegnelsen kontoutskrift.