Fredens ettervirkninger 4

Frigjøringen og freden i 1945 skapte mye av fundamentet for det norske demokratiet og samfunnet vi kjenner i dag. Nye makteliter ble til og nye fortellinger om hva som definerte oss som nordmenn og ikke. Holdningene til menneskeverdet var delte etter frigjøringen. Det tok tid for det norske samfunnet å etablere moderne rettsstatlige standarder og bearbeide krigens forråelse og nazismens nedbygging av menneskeverdet. Dødsstraffen var blitt gjeninnført og lover innført og praktisert med tilbakevirkende kraft, i strid med Grunnlovens bestemmelser. Overlege Johan Scharffenberg stilte spørsmål ved gjeninnføringen av dødsstraff av humanistiske og juridiske grunner i Arbeiderbladet 25. mai 1945. I et svar tre dager senere uttrykker litteraten Niels Chr. Brøgger sin forundring over at Scharffenberg, som tross alt var psykolog, ikke forsto at nazistene gjennom sine handlinger hadde «berøvet seg retten til å karakteriseres som mennesker?» I noen tilfeller hadde norske myndigheter også innført lover og bestemmelser som rammet uskyldige grupper som krigsbarna eller norske kvinner som var gift med utenlandske menn. Internasjonalt ga kampen mot nazismen grunnlaget for etableringen av FN i 1945 og FNs menneskerettighetserklæring i 1948. Allerede i 1942 besluttet de allierte å etablere en ny verdensorganisasjon for å fremme fred i det internasjonale samfunnet. Resultatet ble «Forente nasjoner» (FN) der alle verdens land kunne bli medlemmer. De to, tre første årene etter 2. verdenskrig ble preget av en helt spesiell følelse av samhørighet og skjebnefellesskap i verdenssamfunnet som åpnet et unikt vindu for enigheten om «FNs verdenserklæring om menneskerettigheter» i 1948.