Arbeiderbevegelsens prinsipielle holdning var at likestillingsstrev og kjønnskamp var underordnet klassekampen. Mann og kvinner innen klassen hadde felles interesser. Denne holdningen skapte uvilje mot at kvinnene dannet egne fagorganisasjoner. I den verste arbeidsløshetsperioden i mellomkrigstiden mottok LO forslag om å styrke arbeidet for å sikre kvinnelige arbeidstakeres rettigheter, men forslaget ble ikke tatt til følge og resulterte ikke i praktisk handling. Fagbevegelsen gikk ikke engang ut mot praksisen om å stenge kvinnelige arbeidstakere ute fra offentlig ansettelse (se foran om lærerinnene i mellomkrigstiden). Først i 1940 godtok LO sekretariatet et eget kvinneutvalg som rådgivende organ i kvinnespørsmål (Blom og Sogner 1999, s. 277).
Faner til Baker- og Konditorsvendene og Bergens Hermetikkarbeiderforening ved massemønstringen 1. mai 1935. Foto: Atelier KK.Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB