Fagbevegelsen og kvinnene

Verving av kvinnelige arbeidere i nærings- og nytelsesindustrien i Bergen 1930. Foto: Atelier KK.

Arbeiderbevegelsens prinsipielle holdning var at likestillingsstrev og kjønnskamp var underordnet klassekampen. Mann og kvinner innen klassen hadde felles interesser. Denne holdningen skapte uvilje mot at kvinnene dannet egne fagorganisasjoner. I den verste arbeidsløshetsperioden i mellomkrigstiden mottok LO forslag om å styrke arbeidet for å sikre kvinnelige arbeidstakeres rettigheter, men forslaget ble ikke tatt til følge og resulterte ikke i praktisk handling. Fagbevegelsen gikk ikke engang ut mot praksisen om å stenge kvinnelige arbeidstakere ute fra offentlig ansettelse (se foran om lærerinnene i mellomkrigstiden). Først i 1940 godtok LO sekretariatet et eget kvinneutvalg som rådgivende organ i kvinnespørsmål (Blom og Sogner 1999, s. 277).

Faner til Baker- og Konditorsvendene og Bergens Hermetikkarbeiderforening ved massemønstringen 1. mai 1935. Foto: Atelier KK.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB