Hushjelpene

I middelklassen var det et uttalt «tjenerproblem» fordi etterspørselen etter hushjelper langt større enn tilbudet fordi ugifte kvinner fikk mer å velge i på arbeidsmarkedet (Blom og Sogner 1999, s. 281-284).

Lite attraktivt å være tjenestejente

Å ta seg tjeneste var sett som lite attraktivt på grunn av lange arbeidsdager, nesten ingen fritid, dårlig lønn og mangel på fellesskap med likesinnede i arbeidsprosessen. Til tross for at tjeneryrket var lite populært var det ennå så sent som i 1930 en hel hær av hushjelper i Norge, nærmere bestemt 120.000, en tredjedel av alle yrkesaktive kvinner og dobbelt så mange som i industrien. Likevel, det var altså tjenermangel i mellomkrigstiden, og i den perioden var "tjenerhold" faktisk et slags statussymbol.

Hushjelper i en bergensfamilie i 1950-årene. Ukjent fotograf.
Reklame: hushjelp i privat hjem. Foto: Atelier KK 1930-tallet.

Som en hovedregel var det middelklassen og overklassen som hadde råd til hushjelp. De virkelig velstående, som skipsrederfamilier i hovedstaden, hadde oftest mer enn én hushjelp. Tjenerne ytte svært mye for å få virkeliggjort de nye husmoridealene om hygiene. Det var tidkrevende å bone gulv, pusse sølv, stive hvite duker, brette servietter, pynte bord etc. Normen var å holde en viss standard. Selskapelighet betydde mye, men samtidig krevde barna sitt. Man mente det borgerlige voksenlivet og selskapslivet vanskelig kunne gjennomføres i barnas nærvær.

I 2000 publiserte Statistisk sentralbyrå en artikkel om hushjelpene i Norge i mellomkrigstiden. Artikkelen er illustrert med figurer og bilder, blant annet av Drammens Pigemarked 1929. Faredag eller flyttedag var i byene tredje tirsdag i april og i oktober, da gikk både leiekontrakter og hushjelpenes arbeidsavtaler ut. Bildet viser hushjelpene som har møtt opp på Strømsø torg i Drammen for å skaffe seg ny huspost:

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB