Industri og servicenæringene

Interiør fra Bergens Telefonkompani, 1928. Foto: Atelier KK.

Til tross for at sterke krefter i samfunnet arbeidet for å gjøre kvinnene til husmødre (se foran), åpnet det seg også nye arbeids- og yrkesmuligheter i tidsrommet 1918-1939. Samfunnsutviklingen i mellomkrigstiden la til rette for at kvinner kunne gå inn i industrien og i nye yrker knyttet til utbyggingen av offentlig sektor og servicenæringene. Omkring 1900 var mer enn halvparten av alle yrkesaktive kvinner sysselsatt i primærnæringene, 50 år senere bare en fjerdedel. Industriutbyggingen og veksten innen for privat og offentlig tjenesteyting krevde flere hender i arbeid.

De moderne kvinnene i nye middelklasseyrker

Middelklasseyrkene knyttet til handel, transport, kommunikasjon, helsestell og utdanning representerte en ny mulighet for kvinner som ønsket å gjøre karriere og få seg lønnet arbeid. Samfunnet var etter 1900 i ferd med å bli et utdanningssamfunn. Både fagkompetanse og akademisk utdanning ble stadig mer etterspurt i privat og offentlig sektor.

Kvalifisering gjennom skolegang og studier

Kvinneandelen blant de utdanningssøkende i middelskolen og gymnas var økende i gjennom hele første halvdel av 1900-tallet. I middelskolen var det 45 prosent jenter allerede ca. 1900. Omkring 1900 var 10-15 prosent av artianerne kvinner og i 1950 40 prosent. Men en meget lav andel av ungdomskullet tok artium og fikk studiekompetanse. En enda mye lavere andel studerte videre.

Høyere utdanning og adgang til embeter

Fra 1800-tallet av fikk kvinner formell rett til å studere ved universitetene. I løpet av mellomkrigstiden kom det lover som gjorde at kvinner kunne utøve frie profesjoner, som advokatyrket. De fikk fra 1912 adgang til stadig flere typer embeter. Kvinner kunne etter hvert bli både statsråder og generaler. Ved mellomkrigstidens slutt var det kun de geistlige embetene som var stengt for kvinnene. Men til tross for at myndighetene viste vilje til å åpne nye karriereveier for kvinner i mellomkrigstiden var det bare unntaksvis at kvinner faktisk innehadde embeter eller arbeidet i yrker der det var krav om lang utdanning i den første delen av 1900-tallet.

Friundervisningen i Bergen. Foto: Atelier KK 1960.

Kvinner med skolegang utover folkeskolen søkte seg helst til de nye kvinneyrkene, funksjonæryrkene. Folketellingsmaterialet peker mot at kvinneandelen blant funksjonærene holdt seg jevnt høy i løpet av mellomkrigstiden. Den lå på 40 prosent ved tellingen både i 1920 og i 1940.

Funksjonæryrket innebar for kvinner at de ble kontordamer, butikkdamer, telegrafistinner, lærerinner og sykepleiere. I post, telefon og telegraf var det ansatt omtrent like mange kvinner som menn. Majoriteten av kvinnene i disse yrkene var ugifte, noen var gifte. (Melby 1999, s. 270-278).

Kvinner skaffet seg også levevei som kulturarbeidere. De mest synlige i denne gruppen var de såkalte pianolærerinnene eller pianotantene. Det var et stort behov for disse kvinnenes kompetanse. Innen funksjonærstanden og i middelklassen var det status for familien å eie eget piano. Barna skulle lære å musisere litt. Da gjaldt det å sende dem til private spilletimer.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB