Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"

Fruktbarhetsfallet førte til intens politisk debatt om befolkningsspørsmål og til at kvinner kom med i det offentlige ordskiftet. Fra enkelte hold ble det ytret bekymring om fallende fødselstallet. Ville overklassen dø ut, var det noen som spurte seg? (Melby 2000, s. 257). Den liberale delen av kvinnebevegelsen var ikke opptatt av om fruktbarhetsfallet hadde uheldige samfunnsmessige konsekvenser, men så barnebegrensningen som viktig tiltak for å sikre familiene, ikke minst kvinnene, et bedre liv.

Katti Anker Møller (1868-1945)

Katti Anker Møller var den mest kjente kvinneaktivisten i mellomkrigstiden. Hun var svigerinne med sosialminister Johan Castberg, og en lobbyist som engasjerte seg sterkt for å få gjennomført de castbergske barnelovene og andre viktige sosialpolitiske reformer. I det berømte foredraget "Kvindernes fødselspolitikk" slo hun an tonen ved å hevde at "forplantningen er … den viktigste kjendsgjerning i politik og samfundsliv." (Anker Møller 1974, s. 44 flg). Barnebegrensning måtte til for å skape velferd for kvinner og barn. Møller løftet fram et moderskapspolitisk program sentrert rundt to grunnprinsipper. Målet var å la kvinnene selv avgjøre hvor mange barn de ville ha. Moderskapet måtte være frivillig. For å få dette til måtte samfunnet sette i verk seksual- og prevensjonsopplysning, avkriminalisere abort og innføre mødrelønn. Landets første mødrehygienekontor i Oslo åpnet 1924. Det gav veiledning i bruk av prevensjon og kom som et direkte resultat av Katti Anker Møllers agitasjon. Ved krigsutbruddet i 1940 fantes det 14 slike kontorer spredt omkring i hele landet (Haavet 1993, s. 7–13).

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB