Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
av Hanne Marie Johansen
I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet
av Ola Søndenå
Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
Moderskapet skulle ideelt være det egentlige kallet i livet for kvinnen i middelklassen. Moderskapet ble særlig hyllet med gjennombruddet for det nye, moderne synet på barnet. Dette ble kjent for allmenheten blant annet gjennom Ellen Keys berømte og mye leste bok Barnets århundrei>. Boken understreket det særlige ansvaret som hvilte på mor i barneomsorgen, og fremmet på mange måter et nytt moderskapsideal (Hellesund 2003, s. 123-126).
Middelklassens barn
De nye idealene for moderskap ble utformet med særlig innretning på middelklassen. Men nettopp i dette sosiale sjiktet skulle det gå noen tiår før mødrene selv tok over den praktiske omsorgen for barna. Paradoksalt nok kan det se ut som om distansen mellom foreldre og barn i middelklassen var stor etter 1900, selv om familiefølelsen ble dyrket i større grad enn tidligere. Det var ikke bare far som ble en nokså fjern figur for barna, men mor også. I alle fall i deler av middelklassen var henne ansvar å arrangere selskap, gå på visitter og sette tjenestefolkene i arbeid. "Piken" sov gjerne på samme rom som de minste barna, slik at mor slapp å bli uroet om natten. Om dagen sørget hun for slikt som pottetrening, hun kledde på de små, og passet dem ute og hjemme.
Barnepike i Bergen, ca. 1940. Foto: E. Djupdræt.
Hos de velstående var det vanlig at tjenestefolkene hadde måltid sammen med barn som ennå ikke hadde lært å spise "pent", slik at familien slapp bryet med å lære dem bordmanerene. En kjøpte seg på en måte fri fra det å gi praktisk omsorg til barna sine, men utover i 1930-årene forandret dette seg. Flere og flere kvinner i middelklassen måtte klare seg uten hushjelp fordi slik arbeidskraft da var blitt enda vanskeligere å rekruttere enn tidligere i mellomkrigstiden, og normer for familieliv begynte også å tilsi at mødre selv tok over mer av arbeidet som er knyttet til det å ha barn i huset (Johansen 2003).
Middelklassefamilier. Foto: Atelier KK 1928.
At middelklassehusmødrene gjennom store deler av mellomkrigstiden hadde hushjelp betydde ikke at de ikke gjorde noe husarbeid eller overhodet ikke så til barna. De aller fleste kvinner, uansett klasse, måtte ta det hele og fulle overordnede ansvaret for det huslige og for barneoppdragelsen. De manglet ektemennenes assistanse i det daglige. Menn hadde tilgang til personlig service gjennom ekteskap og familietilknytning. Koner, mødrer, døtre, søstrer, tanter og nieser sørget for at menn ble fristilt og kunne vie seg til arbeid på kontor, i handelsvirksomhet etc. Folketellingen av 1930 viste ikke bare at en betydelig andel av de sysselsatte kvinnene i Norge var tjenere i private hjem, men den viste også at 14 prosent av alle voksne kvinner i befolkingen var ubetalte hushjelper hos foreldre eller andre slektninger (Wærness 1982, s. 62).
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB