kvinner i arbeid

• Demografiske særtrekk, ekteskap og familieforhold
  • Peppermøene
  • I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten
• Moderskapet - kvinnens kall?
  • Den demografiske transisjonen
  • Prevensjon
  • Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
  • Mødrehygienekontorene
• Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid
  • Mellomkrigssamfunnet - fra krisesamfunn til velferdssamfunn?
  • "Husmoriseringen" av kvinnelivene
  • Nye ideal for mødre og husmødre
  • Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
  • Boligforholdene
  • Arbeiderboligene
  • Middelklassen, god råd og lettstelte boliger
  • Hushjelpene
  • Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
• Kvinners ulønnede arbeid
  • Bondekvinnene - "bare" husmødre?
  • Lange arbeidsøkter - et stort slit
  • Dårlig økonomi og gjeldskrise
  • Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann
  • Barnearbeid i jordbruket og i byene
• Kvinner og lønnsarbeid
  • Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket
  • Industri og servicenæringene
  • Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
  • Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk
  • De kvinnelige industriarbeiderne
  • Fagbevegelsen og kvinnene
• Bibliografi

• Arbeidets lys
• Dokumentasjon og iscenesetting
• Tvitydige konvensjonar
• Arrangerte augneblikk
• Fotografiske forteljingar
• Kvinnehistorier

Mødrehygienekontorene

Mødrehygienekontorene var til å begynne med omdiskuterte og ble kritisert, selv innen kvinneaktivistenes egne rekker. Norske kvinners nasjonalråd, med formann Betzy Kjeldsberg (1866-1950) i spissen, mente utstrakt bruk av prevensjon ville fjerne ansvarsfølelsen i ekteskapet og oppmuntre til usedelighet. Norsk kvinnesaksforening stilte seg på linje med Nasjonalrådet. Det var den borgerlige delen av kvinnesaksbevegelsen i Norge som prøvde å hindre Mødrehygienekontorene å etablere seg. Denne bevegelsen fant støttespillere innen kirken og kristenfolket. Arbeiderbevegelsens kvinneorganisasjoner ønsket mødrehygienekontorene velkommen. I mellomkrigstiden var fruktbarheten størst blant arbeiderklassens kvinner, som også manglet økonomiske ressurser til å ta seg av store barneflokker og dessuten hadde vanskeligst for å få tilgang på prevensjon og abort via private forbindelser. Motstanden mot Mødrehygienekontorene minket utover i 1930-årene og etter hvert kom også den borgerlige delen av kvinnebevegelsen til å stille seg positive. Dette var, kan hende, et resultat av at seksualopplysning fikk økt prestisje og oppslutning utover i 1930-årene.

• Forrige - Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
• Neste - Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB