Hvordan greide gifte par å begrense barnetallet? Tekniske prevensjonsmidler som kondom var ennå ikke videre kjent og brukt, kanskje unntatt i den sosiale eliten (Melby 1999 s. 151, Dyrvik 2004). P-pillene og spiral hørte en fjern framtid til, og det å foreta provosert abort var kriminalisert. Bedrestilte gifte kvinner hadde likevel en viss mulighet til å få abort ved å betale leger som var villige til å bryte loven, eller aborter ble kamuflert som gynekologisk nødvendige inngrep.
Til tross for få og vanskelig tilgjengelige hjelpemidler fant det altså sted en sterk reduksjon i tallet på fødsler i befolkningen. Metodene som gjorde det mulig å få dette til var nok særlig de tradisjonelle, avhold og avbrutt samleie. Men hvorfor var det nettopp i mellomkrigstiden at ektefolk begynte å ta disse velkjente metodene i bruk i et slikt omfang at de gav seg statistiske utslag og resulterte i nedgang i barnetallet på nasjonal basis? Som nevnt hadde moderniseringsprosjektet kommet langt i mellomkrigstiden. Folk ønsket ikke lenger slitet med de store barneflokkene, men heller å tilby hvert enkelt barn gode utviklingsmuligheter. Motivasjonen til å starte barnebegrensning var sterk. I løpet av 1900-tallet var det trolig blitt mer vanlig å snakke om seksualitet. Åpenhet var en viktig forutsetning for å kunne praktisere barnebegrensning på tradisjonelt vis.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB