Feil? Gi oss beskjed!
Gustav Brosing laget et større kartotek over steder, personer m.m. knyttet til Bergen. I denne samlingen er det nå et utvalg av kortene på enkelte bokstaver. Kortene på S er transkribert og knyttet sammen med resten av samlingen.
Auksjon over Inger Lucie salig von Tangens handelsstue averteres bl.a. 12. april 1788
Se også kort under Torvet 3. Salomon Olsen forteller i sin bok "Heimbygda som jeg minnes den", Bergen 1942, side 133, at "i Søthullet, et bevertningsted like ved Torvet, kunne man få ...
Da Lars Michelsen ble avskjediget fra teateret bl.a. på grunn av alkoholmisbruk, gikk det fort nedad med ham. Han vanket meget i Søthollet hos Lindqvist, og hadde han ikke penger leste han opp, ...
Ikke innført i pompefortegnelsen. 1848: I skjenkerettsbevilgningene for brennevin i 1848 oppføres som nr. 70 "Værtshuusholder Mathias Lunde, nutidige Bobæl 20de Rode No. 5 og 6". Mathias Lunde fikk borgerskap som Værtshuusholder allerede 23. november ...
1847-48: Blant skjenkerettigheter for brennevin 1848 var "Værtshuusholder N. G. Jensen, 20. rode nr. 43". Niels Graae Jensen, født i Bergen, fikk borgerskap som Bondehandler 2. august 1814. 17de mai 1839 var han igjen ...
Stoltz: "På grunn av sedvanlig drikk som finder sted i bemeldte del av Hollendergaten foreslår magistrate i 1831 at det kaldes Brændevinsmuget, men det beholdt i 1857 det eldre navn som minner ...
Se også kort på Årstad. Jacob Aalls Snorreoversettelse, bind I, side 81, fotnote av kaptein Munthe: "Alrekstadir, nu Aarstad ved Alrekstadavågr (nu Store Lungegaards Vandet) i Nærheten af Bergen, skal ...
Ulriksdalen het i gamle dager Holmedalen efter eieren D. Holm fra 1812 til 1817, da det fikk navnet Nordalsæt, oppkalt efter Nordahl Brun æt da hans svigersønn kjøpte stedet. Navnet ...
Ulven Ekseserplass var i bruk under beredskapet i den dansk-tyske krig 1864 -kanskje var 1864 første året Ulven ble brukt til ekseserplass. Se godt referat i Bergensposten for 12.juni 1864, ...
Se om gårdene Ulven som staten begyndte å kjøpe til ekserserplass 1873: Nils Tveit: Os Soga III, side 359 ff.
I Folkebladet 1896, side 277 ff. med bilde av spelemenn, har fru Bolette C. Pavels Larsen en lang interessant skildring av den store kappleik på Uren 16. mai 1896
Eiendommens navn peker hen på, likesom Uren i SAndviken at stedets marker var steinet, uret. Foremen Urdi fikk navnet da norrønamannen og maleren Olav Rusti ble eier av stedet i ...
Se artikkel av Adolph Berg i Bergens Aftenblad 13. desember 1924. Artikkelen er illustrert med en utmerket tegning av eiendommen.
Stoltz: Uren i Sandviken er en ny passasje som fører opp til et tidligere gårdsbruk av dette navn, kalt så på grunn av de mange store steinene som lå nedover ...
Adresse-Contoiret 19. februar 1859: "Den afgangne Kjøbmand Hans Paasches og Hustues Bo tilhørende Gaard "Uren" er enten samlet eller 2de Parcelle at erholde tilkjøbes, hvorom kan underhandles med Boets Tilsynværger ...
Adresse-Contoiret 4. desember 1862: "Griseunger, stor Race, tilsalgs hos Niels Ambjørnsen Uren, Sandvigen".
Eiendommen ble i 1890-årene kjøpt av kommunen, som i 1902 overlot den til Sudmanske Stiftelses barnehjem. Nermere om eiendommens skjebne, se i "Divert og Adelheid Sudmanns Barnehjemm i 25 år, ...
Adresse-Contoiret 24. sept. 1845: "Fra min Gaard Uren er i forrige Uge bortkommen en malet Baad. For hvis Tilbagebringelse loves en Douceur af Hans Paasche".
Uthaugen nevnes allerede i 1730 (Stoltz) som navn på "engstykket mellom Meyerhoffplassen (Krohnstedet) og Skandsehaugen. Det het senere Detlefengen efter mesterbaker Johan B. Detleff, og Annestykket efter hans enke, Buschgården ...
Artikkel i Bergens Aftenblad 18-12-1926. A. Berg.
Adresse-Contoiret 16. oktober 1780: "Et Huus med Grund, beliggende i 6te Rode No. 58, er under Haanden at faae til kiøbs, og kand om Kiøbe-Summen med mig accorderes. Anna Dorothea ...
Eiendommen tilhørte allerede i matrikkel 187 skipper Hartvig Meidel (se kort), senere hans enke Antonette, og derefter hans sønn, forfatteren Hjalmer Meidel, som har fortalt endel om huset i sin ...
Bergen Museums årsberetning 1933/34, side 53: "Av møbler har samlingen mottatt som gave et lite Louis XVI-preget konsolbord med plate av sortåret marmor fra bruddet på Wernersholm på Hop". et ...
John Paulsen forteller i sin bok Billeder fra Bergen, side 185 ff., om en tur dit opp i guttedagene, omkring 1860
Om de gamle marmorbrudd på Marmorøen som tilhørete bl.a. Christie og Michael Krohn, se Bergen 1814-1914 3. bind, s. 348 ff
Adresse-Contoiret 29. januar 1859: "Gode Metalringe isættes i Snøreliv, Stoppeskjørter arbeides efter Nutidens Brug, og Haar modtages til fine Haarkjæder, samt til Fletter. Alt udføres smukt og billigt af Wilhelmine ...
Adresse-Contoiret 3. februar 1845: "Da jeg nu har forbedret mit Farveri med de dertilhørende Apparater saaledes at jeg langt hurtigere og lettere end forhend vil kunne tilfredsstille enhvers billige Fordring, ...
Adresse-Contoiret 4. januar 1859: "For flere Elever er Plads i Navigationsskolen hos Skipper O. Lepsøe i Wesenbergsmuget".
Dette matrikkelnummer bestod i 1888 av 3 hus, nemmelig Wesenbergsmug 1, 3a og 3b, henholdsvis matr.nr 37b, 37c, og 37. Wesenbergslekten side 5 og 10 ff.: Jacob Wesenberg, sønn av slektens ...
Huset tilhører i sin tid bødkermester Johan Christian Wesenberg, født 1804, død 1892. Se Slekten Wesenberg side 24, Anna Margrethe side 30 som drev skole i huset, Cathrine og Ingeborg ...
17. januar 1780 averteres at man forgjeves har forsøkt auksjonert bort "afgangne Friderich Wesenbergs Enkes" stervbohus udi byens 23. rode nr. 38, "udi det saa kaldede Wesenberg Smug paa Øvregaden". ...
Adresse-Contoiret 23. april 1859: "For 1 eller 2 enlige Personer er en møblert Fremsal strax at erholde tilleie hos Fyrværeker Kaulun i 23de Rode No. 39."
Adresse-Contoiret 23. mars 1859: "Halvdelen af Huset No. 39 i denne byes 23de Rode er undergaanden tilsalgs ved Overretsagfører M. Rosendlund"
Se også kort under Wesenbergsmuget 5-7. Stoltz' gatenavnfortegnelse: "Wesenbergsmuget ved Øvregaten har sitt navn etter kjøpmann Frederich Michael Wesenberg 1708 - 1774. Han var fra Wismar, den første av ...
Se om wesenbergsmuget, flere eiendommer i artikkel i Bergens Tidende 20. mars 1937. A. Berg.
Om navnet på smuget se under Wesenbergsmug 5 og 7
Adresse-Contoiret 19. februar 1845: "Udmærked godt ferskt Smør sælges fra Gaarden Wesselengen ved Blegen af O. A. Eide". Samme sted 22. februar 1845: "Fra Paaske Faredag er Tjeneste for en duelig ...
Adresse-Contoiret 21. mai 1864: "Paa Gaarden Wesselengen ved Blegen er indsat nogle Faar, som bedes straks afhentede."
Gårdens beliggenhet må ha vært rett ovenfor Telthussmuget 6 og 8 a,b. Se kort Telthussmug 8a
Stoltz' gatenavnsfortegnelse: Wesselengen tilhørte omkring 1700 Abraham Wessel som dyrket opp eiendommen og ga den navn. Han var meget interessert for jordbruk og oppdyrket også store deler av det nuværende ...
Se kort under Fløyfjellet, gårder og beitemarker. 5.
I følge Bergensposten for 28. oktober 1866 kjøpte Bergen Kommune hos bødkermester Peter Eide eiendommen Krohnengen for 6.000 Spd. Eiendommen var 23. rode no. 121-122-123-124. (Matrikkel 1887 forteller at 23. ...
Bergensposten 13. mai 1859: "Efter at et stort Strøg af Byen, fra Torvet til Nordnæs, var afbrændt 23de juli 1756, ble det ifølge Indstilling fra den nedsatte Bygningskommission fastsat ved Rescript ...
Se kort under Torvet 2a, 2b og c Om Claus Korens eiendom se interresant art. av Koren Wiberg i Slakten Koren II, side 102 ff. Eiendommen var matrikulert som 20. rode nr. ...
Artikkel om Zachariasgården og husene på sydsiden av Torvet i Bergens Aftenblad 8. desember 1923. A. Berg. I Bergens Tidende 19. september 1929 er artikkel om Zachariasgården som en korreks til ...