Rettsprosessen: Rettsoppgjøret var en stor belastning for rettssystemet som måtte utbygges kraftig. De første ukene ble om lag 18.000 personer arrestert og samlet i ca. 50 leirer der soningsvilkårene til å begynne med var ganske harde. Stortinget vedtok regler for forenklet saksbehandling, og sakene gikk svært raskt unna. For eksempel ble Quisling dømt til døden i løpet av 11 dager.
NS-medlemskap ble sterkt førende i rettsoppgjøret; tre av ministrene i Quislings regjering ble frikjent – de tre eneste som ikke var NS-medlemmer. De tidlige dømte fikk strengere straff enn de senere. Lav sosial status ga strengere straff; 22 av 25 henrettede hadde «lavere status». Store deler av norsk næringsliv samarbeidet med okkupasjonsmakten; flere næringslivsledere måtte tåle inndragninger, men eiere og ledelse slapp i de fleste tilfellene å bli stilt personlig til ansvar, selv om de hadde benyttet slavearbeidere. Ingen nordmenn ble straffet for det norske Holocaust.Dette bildet er en del av utstillingen Oppgjøret
{{cite web |url=https://marcus.uib.no/instance/document/ubb-ekstern-0004 |title=Foto fra rettssaken mot Vidkun Quisling. |author=Avdeling for spesialsamlinger |accessdate=Tue Apr 23, 2024 |publisher=University of Bergen Library}}