Lebensborn. Tysk fødehjem i Norge under krigen.

Krigsbarna: Da freden kom, startet krigen for de rundt 12.000 barna med tysk far og norsk mor. Regjeringen opprettet en egen krigsbarnkommisjon som skulle gi råd til kommunene om behandling av krigsbarna. Kommisjonens sakkyndige psykiater anslo på generelt grunnlag at flertallet av disse var arvelig belastede “evneveike”. Unnskyldning til tyskerjentene fra Regjeringen kom i 2018. I 1945 ønsket norske myndigheter å deportere 9.000 krigsbarn til Australia, etter først å ha prøvd Sverige og Tyskland, gjerne ved å skille mor og barn. Disse mødrene fikk ingen støtte gjennom beskyttende lover eller støtteordninger. Krigsbarn ble ofte skilt fra sine mødre, og fikk dermed oppveksten preget av ustabilitet med korte eller lengre opphold på ulike institusjoner eller hos fosterforeldre. Særlig barnehjemsbarna ble rammet av fordommer og overgrep. De helt uskyldige krigsbarna fikk i svært mange tilfeller sine liv ødelagt av hån og skam. Regjeringen ga krigsbarna en unnskyldning i 2003.