Fangenes hjemkomst 4

Sammen med Ulven utgjorde Espeland fangeleir en av de ytterste utpostene i det tyske leirsystemet i Europa, som etter hvert omfattet 600 straffeleirer, konsentrasjonsleirer, utryddelsesleirer og andre typer leirer. Til sammen 2026 fanger var innom Espeland fra januar 1943 til mai 1945, og for noen av dem gikk turen til Gestapo-huset i Veiten, der til sammen seks motstandsfolk ble slått i hjel eller tok sine egne liv ved å hoppe ut gjennom vinduet. Like etter at Hitler kom til makten, fikk han opprettet konsentrasjonsleiren Dachau i nærheten av München, og siden Sachsenhausen utenfor Berlin. De første fangegruppene var politiske fanger, romfolk og såkalt asosiale, og målet var til å begynne med politisk omskolering og terror. Hele dette leirsystemet ble administrert av Himmlers mektige organisasjon SS, som også skaffet seg kontroll over politiet, det hemmelige politiet (Gestapo) og sikkerhetstjenesten (SD) i Tyskland og de tyskokkuperte landene. Både norske politiske fanger, studenter og politifolk, som ikke hadde innordnet seg naziregimet ble sendt til Sachsenhausen. Det skjedde også med hele den mannlige befolkningen fra Telavåg mellom 16 og 60 år, etter at to Gestapo-offiserer var blitt drept i skuddveksling med to norske XU-agenter som lå i dekning der. I motsetning til de fleste andre fangegrupper fikk norske politiske fanger motta Røde kors-pakker med mat og klær fra Norge, som hjalp dem med å overleve de umenneskelige forholdene i de tyske leirene. De overlevende kom hjem til et Norge som til å begynne med hadde liten forståelse for deres traumer.