I brevene vises overgangen fra monarki til republikk. Med regimeskiftet er
det også et skift i konvensjonene i brev. De faste uttrykkene brukt i brev
ble endret : de kaller seg hverandre for "Citoyen" i stedet for
"Monsieur", og bruker ofte uttrykket "La République, une et indivisible"
(Republikken, en og udelelig).
Etter den sjette oktober 1793,
begynte den franske staten å bruke den republikanske kalenderen, skapt av
Fabre d'Eglantine. Den første dagen av denne nye kalenderen var den første
vendémiaire år I, det vil si den 22. september 1792, første dagen av
republikken. Målet var å ta vekk alle referanser til katolisisme fra
samfunnet, og det gjøres også gjennom kalenderen. Religiøse helligdager
ble erstattet med dager som feirer republikken og revolusjonen og året
begynte med høstjevndøgn i stedet for Jesus fødselsdag. Hvert år er delt i
tolv måneder som varer tre dekader (tidagsuker). Disse datoene ble brukt i
brevene, men datoen i den "gamle stilen" var fortsatt skrevet ved siden,
for å unngå misforståelser.
Noe som kan virke
anakronisk er bruken av den uformelle formen for andre person entall, "tu"
i stedet for det høflige "vous". Selv i dag blir den uformelle formen ikke
brukt i formelle brev. Den 8. november 1793, etablerte Nasjonalkonventet
bruken av den uformelle formen i administrasjonen for å promotere
likestillingen mellom borgerne. A. Parmentier brukte "tu" til Jean-Etienne
de Chezaulx i brev fra 1795, men begynte igjen å bruke "vous" etter at
tiltaket ble avskaffet.
På en del brev finnes det seglet fra den
første republikken. Den ble skapt i 1792 på oppdrag fra Danton og
symboliserer friheten i form av ei kvinne. Hun lener seg mot en fasces, et
symbol fra Romerikket som ble gjenbrukt av den første republikken. Den
symboliserte borgernes samling i forsvaret av de revolusjonære idealene. I
den andre hånden holder hun et spyk med ei frygisk lue på toppen, som har
også opprinnelse i antikken og symboliserer friheten under
revolusjonstiden.