Franske skip i Norges havn 3

I Nordsjøen seilte både franske krigsskip og kaperskip. Krigsskipene prøvde å angripe fiendtlige skip når de ikke tok del i sjøslag. For eksempel var fregatten Bellone i Bergen før den tok del i den franske ekspedisjonen til Irland. Målet var å frie Irland fra britisk makt, men operasjonen mislykket.

Mange av de franske skipene i Bergen var kaperskip. Kaperskip er eid av en eller flere skipsredere som får tillatelse fra staten til å angripe fiendtlige skip gjennom et dokument kalt kaperbrev. Det er dette dokumentet som skiller dem fra sjørøvere. Denne tillatelsen kom med sine regler: det var forbudt å angripe nøytrale skip og lovligheten av angrepet måtte bekreftes av en domstol. Kaperfart er et gammelt fenomen, kapere var nevnt allerede i tekster fra Antikken, og den første domstolen for priser i Frankrike ble opprettet på 1300-tallet.

Interessen for den franske staten var å kunne skade fiendens handel og økonomi ved å bruke langt færre ressurser enn med den nasjonale marinen. Staten trengte ikke å betale et lønn til mannskapet, siden de fikk hver en prosentandel av salget til prisesskipene som lønn. Staten fikk også en liten prosentandel av salget. Fordelen var derfor dobbel for Frankrike.

Til tross for disse fordelene prøvde Frankrikes nasjonalforsamling å forby kaperfart etter revolusjonen. De anså den som umoralsk, fordi den rammet sivile og var basert på kapteinenes og rederne sin grådighet. Det ble først forbudt å angripe skip fra land som hadde selv forbudt kaperfart, men det ble igjen tillatt når krigen mot Storbritannia begynte. Marinen var for svak for å kunne kjempe mot Storbritannia. Etter noen måneder, ble det bestemt å forby kaperfart igjen for å få sjømenn til å engasjere seg i marinen. Da marinen ble i bedre stand, ble forbudet opphevet. Kaperfart opplevde da en periode med stor aktivitet og særlig det etter at alle skip som seilte med engelsk last ble dømt gyldige priser i 1797. Franske kapere erobret flere tusen engelske skip, og det ga den britiske økonomien et stort slag. Bare i dokumentene fra det franske konsulatet, finnes det spor etter mer enn tjue britiske og nederlandske skip erobret av franske kaperskip.

Kaperfart tok en pause etter Fredstraktaten i Amiens i 1802, men begynte igjen i 1803 med utbruddet av Napoleonskrigene. Kaperfart ble forbudt for godt i Europa i 1856 med Paris konvensjonen på grunn av manglende respekt for lovene for kaperfart. Kapere oppførte seg ofte som sjørøvere og angrep nøytrale skip og det førte til flere diplomatiske kriser. Det hadde blitt for farlig og dyrt å drive med sjøhandel for de fleste europeiske statene på grunn av det.