Det var på denne tiden nesten ingen innvandring fra Frankrike til Norge,
så det er ikke en tilfeldighet for at familiene Butauld og Dechezaulx
flyttet til Bergen. De kom fra Ile de Ré, der de drev med handel mellom
Frankrike og Norge, og de var hugenotter, det vil si franske kalvinistiske
protestanter.
Protestanten i Frankrike levde i fred siden Ediktet i
Nantes (1598) som markerte slutten på religionskrigene og beskyttet de
franske hugenottene mot overgrep og diskriminering. Da ediktet ble
opphevet i 1685 av Ludvig XIV, flyktet mange protestanter til England,
Tyskland, Nederland og Sveits. Takk være kontaktene de hadde i Norge fikk
Jacques Butauld og kona hans til Bergen. Nevøen Jean-Etienne Dechezaulx og
niesen Chatherine Dechezaulx flyttet til dem da de var barn, på grunn av
diskrimineringen de ble utsatt for, samt de økonomiske vanskelighetene til
familien deres.
Det førte til en paradoksalt situasjon da
Jean-Etienne ble konsul, fordi konsulene ble utnevnt av Kongen, og han
endte opp med å utnevne som konsuler de som ble diskriminerte i Frankrike
på grunn av troen. Det var i teorien umulig, siden loven sa at alle
konsulene måtte være av katolsk tro, men Bergen ble unntaket.
De
holdt kontakt med familien som ble værende i Frankrike. Sønnene til
Catherine fortsatte å drive handel med for eksempel Gustave Dechezeaux,
som ble valgt inn i den nye nasjonalforsamlingen mellom 1789 og 1793, før
han ble giljotinert i 1794. Barna til Catherine og Ludvig Lem flyttet
tilbake til Frankrike etter en brann som ødela alt de hadde og Tolerans
Ediktet i 1787, som ga protestantene og jøder sine rettigheter tilbake.
Sønnen Jens Lem ble nevnt konsul av Danmark- Norge og Sverige i Ile de Ré.
Kontaktene melom den delen av familien som ble igjen i Norge og de som ble
igjen i Frankrike fortsatte i tiden, og barnebarnet til Thomas Dechezaulx,
James Smith Lund, vekslet brev i 1892 med Gaston Lem, barnbarnet til Jens
Lem.