av Jorun
Larsen, Ph.d. stipendiat i kunsthistorie ved UiB.
Blant
det omfattande materialet som Billedsamlingen forvaltar finst det mange
fotografi som på ulikt vis relaterer til helse og medisin. Sjølv om mange
av desse er digitaliserte og ligg tilgjengeleg på visningsportalen Marcus,
er det også ein heil del som ikkje er publisert. Dette er det fleire, og
ofte gode grunnar til.
Denne
typen bilete kan vere omfatta av andre lover og omsyn enn det som
åndsverklova
allereie vernar om. Dette kan medføre at institusjonar som har ansvar for
å ta vare på og formidle historiske fotografi må gjera eigne, ofte
skjønnsmessige vurderingar når det gjeld kva rammeverk ein bør støtte seg
til, for å halde seg innanfor lova.
Teknologisk
utvikling og dagens digitale biletkultur har dessutan skapt eit behov for
ytterlegare skjerpa reglar kring handtering av alle typar bilete.
Rettleiaren
Fotojuss,
som er utgitt av Kulturdirektoratet,
er laga for å vere til hjelp i slike vurderingar. Denne peikar til dømes
på fleire viktige omsyn som varetar personvern i samband med bruk og
publisering av helserelaterte fotografi. Om
medisinsk dokumentasjon kjem dei med dette overordna rådet: «Dersom
offentliggjøring av bildet kan tenkes å krenke eller såre noen, bør man
avstå fra offentliggjøring – eventuelt anonymisere, uavhengig av hva som
følger av formelle regler.» (s. 91) Rådet er godt forankra i lovverk,
retningslinjer og etikk, men det kan også føre til at mange helserelaterte
fotografi forblir utilgjengelege og usynlege.
Ein
viktig del av ABM-institusjonane sitt samfunnsoppdrag er knytt til
formidling og tilgjengeleggjering. Dei historiske kjeldene som desse
institusjonane forvaltar dannar grunnlaget for den kollektive hukommelsen
vår, og dette grunnlaget skal etterstreve å vere representativt for alle
deler av kulturen, befolkninga og historia. Om helserelatert materiale
blir valt vekk i spørsmål om å tilgjengeleggjere eller ikkje, på grunn av
etiske utfordringar, vil ein få ei unyansert forståing av kva som finst i
desse samlingane.
Nettutstillinga
er skapt i samband med Billedsamlingens prosjekt «Kritisk
katalogisering», og tek
sikte på å belyse nokre av dei etiske vurderingane som kan bli og blir
gjort i samband med formidling av helserelaterte fotografi. Eit anna
viktig poeng med utstillinga er å synleggjere noko av det usynlege, til
dømes ved å understreke at det finst mykje upublisert materiale som ein
kan få tilgang til ved å ta direkte kontakt.
Følgjande
spørsmål dannar grunnlaget for arbeidet med denne nettutstillinga: Kva er
eigentleg medisinsk fotografi, og korleis kan ein på best mogleg måte
halda seg til ein etisk forsvarleg publiseringsstrategi i handsaming av
fotografi som på ulikt vis omhandlar helse, medisin og pasientar?