Arkivbildenes potensiale for menneskeliggjøring: Tromholts fotografier sett innenfra og utenfra 11

Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen rommer over to millioner fotografier som har blitt samlet inn og katalogisert over rundt 60 år. Flere samlinger inneholder flotte fotografier som skildrer samiske mennesker, samfunn og landskap. Flertallet ble fotografert for over 100 år siden, og bildene skildrer et helt annet blikk og en annen språkbruk enn det vi ville brukt i dag. De er viktige historiske dokumenter, som representerer tidens holdninger til “de andre”, men samtidig er de viktige kilder til kulturarv for det samiske folk.

Språk bærer preg av sin tid, og dette speiles både i originalmaterialet og katalogiseringsarbeidet innad arkivet. Ordvalg, beskrivelser og klassifiseringer er farget av sin tids forestillinger om rase, kultur og sivilisasjon. I dag kan de samme ordene virke støtende, reduserende eller fremmedgjørende. Prosjektet Kritisk katalogisering har hatt som mål å undersøke dette, og utvikle nye måter å møte bildene på – ikke bare som dokumenter, men som møter mellom mennesker, fortid og nåtid. Gjennom arbeid med språk, metadata og etiske prinsipper ønsker prosjektet å gjøre arkivbildene mer forståelige, og gi dem økt respekt og medmenneskelighet.

I denne digitale utstillingen brukes Sophus Tromholts fotografiske samling som utgangspunkt. Hans fotografier fra 1880-årene – tatt under en reise i Nord-Norge og Sápmi – er blant de tidligste portrettene av samiske mennesker i norsk kontekst. Tromholt så sine fotografiske subjekter mer som individer enn det som var normalt for hans tid, og unngikk dermed den typiske “rasefotograferingen” i stor grad. Hans unike fotografiske uttrykk ga oss et sjeldent, og ikke minst nært blikk på samisk kultur. Samtidig kan måten bildene har blitt behandlet, beskrevet og brukt i ettertid også si mye om holdningene mot samer som har vært dominerende i majoritetssamfunnet.

Denne utstillingen presenterer Tromholts fotografier fra to ulike perspektiver: fra innsiden og utsiden. Prosjektet Kritisk katalogisering kan anses som et utsideperspektiv, da det er ledet av Runa Halleraker og Linn Heidi Stokkedal – to norske fotoarkivarer med erfaring innen fotografi og kommunikasjon. Denne delen av utstillingen skildrer utfordringene rundt representasjon av urfolk og minoriteter innad i arkiver som bærer preg av etnosentrisme. Kapitlene reflekterer rundt dette fra et teknisk arkivarblikk.

Innsideperspektivet representeres med fortellinger skrevet av Katarina Dorothea Isaksen. Isaksen er fortellerkunstner og sitter i styret av Bergen og omegn sameforening. Gjennom prosjektet Kritisk katalogisering har hun også bidratt med informasjon og kvalitetssikring. I denne utstillingen viser hennes fortellinger hvor nært vi kan komme menneskene i et arkivfoto ved å løfte dem fram med ord, som gir bildene ny tyngde og relevans.

Fortellingene hennes skildrer livene til flere av de avbildede i samlingen til Tromholt. Dette er mennesker som både deltok under Kautokeino-opprøret i 1852 og som reiste på ekspedisjoner til Alaska på 1890-tallet. Personene omtalt er referert til med deres samiske navn, så langt det har vært mulig å oppdrive. Fortellingene er basert på fakta funnet i historiske dokumenter, blant annet Tromholts egne reiseskildringer, og boken Muitalusat av Lars Hætta og Anders Bær - se kildeliste på bunnen av hvert fortellingskapittel. Ingen av hendelsene er oppdiktet, kun dedusert og besjelet, basert på faktorer som årstid, vær og slektsforhold.

Isaksen har prøvd å gi rom for nyanser, og å løfte frem aspekter som nærmest ikke er gitt oppmerksomhet fra norske perspektiver. På den ene siden hadde for eksempel Kautokeino-opprørerne all grunn til å gjøre opprør, men på den andre siden brukte de vold, også mot sine egne, i kampen. Basert på hans egne skildringer, ankom Tromholt Sápmi og Nord-Norge med relativt lave tanker om samene. Dette kan spesielt sees i lys av gravplyndringen han gjennomførte ved starten av sitt opphold. Her grav han opp fire hodeskaller og ett helt skjelett, som han deretter sendte til Universitetet i Bergen. Et lite spørsmål er om de fortsatt finnes på lageret eller hvor de har tatt veien. Gjennom oppholdet, derimot, ser det ut til at han møtte sine egne fordommer i døren, og utviklet seg som menneske.

Håpet for utstillingen er å skape et større ekko mellom fotografens blikk og de tradisjonene som fortsatt lever videre gjennom bildene.


Samer fra Kautokeino/Guovdageainnu sámit (signatur: ubb-trom-093)