Språk, titler og ivaretakelse 11

Tekster som følger et bilde er ikke nøytrale. De former måten vi leser og tolker et fotografi på. Mange eldre titler har stått uendret i arkivsystemene, selv om de uttrykker begreper som i dag er både utdaterte og diskriminerende. Originaltitler har tradisjonelt blitt ansett som noe man ikke endrer. Gjennom dette prosjektet har Billedsamlingen arbeidet med å identifisere problematiske titler, og igangsatt en praksis med å endre dem. Samtidig er det viktig å ikke viske ut historien: de gamle titlene blir bevart, som vitner om et språk og et blikk som tilhørte sin tid.

Et tydelig eksempel er endringen fra «lapp» eller «finn» til «same». Der disse ordene ble allment brukt som betegnelse tidligere, erstattes de nå konsekvent med «same» eller «samisk» for å følge dagens språk. Endringen handler ikke bare om språk, men om respekt – og om retten til selv å definere hva man skal kalles.


Originaltittelen "Lapper fra Kautokæino" er erstattet med "Samer fra Kautokeino" og flyttet ned til beskrivelsesfeltet, med datomarkering for når endringen fant sted. (signatur: ubb-trom-094)

Revisjonen av titler handler også om presisjon. Bilder som tidligere hadde generelle titler som kun omtalte personer som “pike” eller “brudepar”, har nå fått navn og sammenheng der dette har latt seg identifisere. I et av tilfellene har et anonymt «Lappisk brudepar» blitt til «Nygifte Anne Susanne Persdatter Utsi og Per Persen Lusua», slik som bildet nedenfor. På denne måten blir de avbildede menneskene mer synliggjort som individer med navn og historie, ikke bare som representanter for en gruppe.


Originaltittelen “Lappisk brudepar” er flyttet ned til beskrivelsesfeltet, og erstattet med navn og sammenheng. (signatur: ubb-trom-156)


Selv når en person ikke har latt seg identifisere, har prosjektet vurdert endring av språklige uttrykk. Det finnes mange eksempler hvor “pike” eller “jente” er brukt om personer som tydelig er voksne. Her er “pige” erstattet med “kvinne” i tittelen. (signatur: ubb-trom-086)