Metadata som inngang til nye fortellinger 11

Hver tilførsel i et arkivsystem gir en mulighet for tolkning. Metadata – de små informasjonsbitene som forteller om motiv, klær, språk og sted – former hvordan bildene blir forstått. I arbeidet med Tromholts fotografier har Billedsamlingen gått systematisk gjennom søkeordene som er knyttet til bildene. Noen var tidligere vage eller utdaterte, og mange ord har blitt lagt til for å fange opp flere nyanser som tidligere har vært oversett.

Nye emneord er utviklet i samarbeid med fagpersoner fra samiske miljøer, blant annet representanter fra Bergen og omegn sameforening og Norske Reindriftssamers Landsforbund, som har fylt ut informasjon om ulike typer reinsdyr. Det har vært viktig å finne ord som både er språklig korrekte og kulturelt forankrede. Både norske og nordsamiske betegnelser er ført opp. Der det ikke finnes direkte norske oversettelser, er det laget forklaringsord på norsk. Med en slik tospråklig praksis åpner arkivet for flere stemmer: for samiske brukere, men også for andre som ønsker å lære.

Tromholts detaljerte bilder gir rike innblikk i samisk håndverkskultur: mønstre, tekstiler, klær og redskaper. Ved å utvide metadata med mer nøyaktige termer – for eksempel ulike typer pesk, luer og sko – blir detaljene ikke bare mer søkbare, men også konkretisert og lettere å legge merke til. Slik kan man bedre forstå levemåter, håndverkstradisjoner og tilhørighet.


Sárá Márjá Boine fra Norske Reindriftsamers Landsforbund kan fortelle at reinsdyret på dette bildet er en eldre heargi/kjørerein. "Det er en ovdagieđahis čálaoaivi (geviret har ikke tagger foran) luosttatmuzet (mørk pels med hvit markant stripe langs siden) heargi (kjørerein). [Den] har bággi (grime) med lávži (tilhørende tau) og leaŋggat (seletøy) på. (signatur: ubb-trom-110)


Skjermdump fra arkivprogrammet Protege, av alle nyanserende varianter av emneord knyttet til “Pesk”.


Bildet viser en teltgamme/lavvo som er delvis kledd i tekstiler utført med ratno/greneveving - en håndtverkstradisjon som i stor grad gikk ut av bruk etter andre verdenskrig, og kun overlevde noen få steder i Norge, blant annet i Nord-Troms. (signatur: ubb-trom-105)


Elen Clementsdatter med sine to døtre. Vottene som den eldste datteren har på seg, er Ávživotten. Den anses som den første votten man kjenner til fra samisk strikketradisjon som er strikket etter mønster. Elen Clemetsdatter sies å være opphavskvinnen av disse vottene (signatur: ubb-trom-146)