Å vite hvor et bilde er geografisk plassert, kan sette det i en kontekst
større enn dets visuelle rammer.
I mange tilfeller har Tromholts
bilder hatt overordnede stedsnavn, hvor det har vært behov for å være
mer presis. Visse bilder har ikke hatt noen stedsforankring, men i
samarbeid med lokalkjennere har noen av disse nå fått navn. I andre
tilfeller har Tromholts nedskrevne stedsnavn vært foreldede eller
hyperlokale, og det har vært et arbeid med å samsvare stedet med dagens
stedsnavn og geolokasjon, basert på Tromholts reiseskildringer om
avstand og retning. Slik har stedsnavn bidratt til å øke bildenes
historiske relevans.
Det har også gitt mening for dette
prosjektet å legge inn stedsnavn på flere språk, parallelt med de
norske. Tilknyttet bildene i prosjektet Kritisk katalogisering, har
Billedsamlingen lagt inn alle offisielle navn på et sted, i tråd med Kartverkets
navnepraksis. For eksempel er både norske Kautokeino og nordsamiske
Guovdageaidnu synlige på stedets
infoside.
I Tromholts egne notater finnes mange steder
skrevet fonetisk eller i eldre språkdrakt. Samtidig finnes det
potensielt mange alternative skrivemåter av et stedsnavn for hvert
samisk språk. Disse blir lagt inn som alternative navn, slik at søk på
historiske og språklige varianter av stedsnavnet fortsatt gir treff.
Språkfeltet i arkivsystemet Protégé støtter nå ni samiske språk samt
kvensk. Dette gjør det mulig å videreføre et arbeid med flerspråklig
katalogisering, der flere innganger og søkemuligheter kan eksistere side
om side.
Oversikt
over alle offisielle navn på et sted kan finnes slik som dette på Kartverket.
I
samarbeid med lokalhistoriker Kristian E. Johnsen ble dette bildets sted
lokalisert, og det gikk fra å være et anonymt landskapsfoto til å bli
kontekstualisert med detaljer om bygden Kistrand
og dets handelssted Russmark som kan sees til venstre i bildet. Les mer
om veien til svar i Johnsens artikkel "Kistrand Anno 1883" på Sagat.no
(betalingsmur) og les mer om bildet på marcus.uib.no
(signatur: ubb-trom-233)