Et felles ansvar 11

Tankegangen bak prosjektet Kritisk katalogisering har hatt som mål å ta større etisk ansvar for hvordan et arkiv fremstiller bilder. Prosjektet har vist at til og med små endringer – et nytt navn, et oppdatert søkeord, en mer utfyllende kontekst – kan ha stor betydning for hvordan et foto leses og for det bildet representerer. 

I en tid der effektivisering og KI-verktøy er i søkelyset, er en nærkatalogisering – dyptgående og medmenneskelig – en motvekt til automatiserte prosesser. Med en konstant økning av materiale i arkiver, og stadig redusering av midler og ressurser, er det forståelig at det legges økt press på effektivisering. Men når mister vi for mye av det medmenneskelige blikket innad i arkivene, og hva går det på bekostning av?

Mye av arkivets materiale kan tilstrekkelig katalogiseres med effektive metoder. Det er derimot helt avgjørende at et menneskelig øye plukker opp unntakene. Automatiserte prosesser kan lett videreføre, om ikke forsterke, etnosentriske perspektiver. Det medmenneskelige blikket blir derfor ekstra viktig å prioritere i katalogisering av samlinger som skildrer minoriteter og folkegrupper, og annet sensitivt materiale.

Arkivbildenes metadata har potensial for dypere menneskeliggjøring. Med større kunnskap om det som ligger til grunn for et bilde, og de aktørene som deltar – både den som ser og den som blir sett – vil man kunne komme nærmere bildet enn ved første øyekast. Å kunne relatere til et arkivfoto, selv fra 1800-tallet, gagner oss alle. Til tross for åpenbare forskjeller, kan vi se flere likheter enn vi kanskje først trodde, og øke forståelsen for hverandres perspektiver. 


Josef Henriksen Buljo (signatur: ubb-trom-149)