Mer enn the humanitære blikket

Jørgen Grinde (1915-1991) utdannet seg til fotograf i hjembyen Bergen i årene før andre verdenskrig. Fra 1946 til 1973 jobbet han i kommunikasjonsavdelingen ved FNs Photographs and Exhibitions Service i New York. I denne perioden reiste han to ganger til Midtøsten for å dokumentere FNs militære og humanitære arbeid i regionen. Det første oppholdet varte fra desember 1956 til mai 1957, det andre fra april til mai 1959.

Resultatet av disse reisene er 8500 fotografier som nå tilhører Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Av disse er nesten fem hundre også en del av FNs offisielle fotoarkiv. Fotografiene er fortsatt i hyppig bruk både i kommunikasjonsarbeid og i markedsføring. Bildene blir også brukt til utstillinger og plakater, samt av aviser og som informasjonsmateriell verden over.

Det er ikke kjent når Jørgen Grindes samling ble donert til Billedsamlingen. I flere tiår sto samlingen kun på en hylle i arkivets magasiner. I 2017 startet fotoarkivar Olaf Knarvik arbeidet med å organisere samlingen. Han digitaliserte et utvalg av bildene, og studerte motivene og situasjonene som er avbildet. I 2020 tok historiker Kjersti G. Berg kontakt med Knarvik, og de ble enige om at bildematerialet burde bli tilgjengelig for et større publikum.

Vi er veldig stolte over å endelig kunne presentere Grindes bilder både i en fysisk og en digital utstilling. Den fysiske presenteres ved Bibliotek for humaniora, Universitetsbiblioteket i Bergen, i perioden 26. januar til 15. mai 2023, og presenterer et nøye utvalg av Grindes fotografier. Den digitale utstillingen, samt en tilhørende utstillingskatalog, byr på et langt større utvalg av bilder og tekst.

Fotografiene produsert for FNs humanitære arbeid, er laget i tjeneste for «det gode». De produseres for å mobilisere empati og for å øke pengestøtten til hjelpeorganisasjonene slik at flyktningene får dekket sine grunnleggende behov.

Det såkalte «humanitære blikket» er lett gjenkjennelig. Flyktningen er i seg selv det mest brukte fotografiske motivet innenfor humanitært bistandsarbeid, og de vanligste motivene er flyktninger som mottar matrasjoner, kvinner og barn på vandring (det er sjelden menn), flyktninger som har falt sammen av utmattelse eller som står rufsete og slitne i mat- eller vaksinasjonskø. Bildene gjenspeiler oppdragsgiverens og betrakterens behov for å overbevise om at vi deler en menneskelighet. Logikken er selvsagt at hvis man aksepterer disse uheldige sjelene som medmennesker, så vil de også få støtte, hjelp og beskyttelse.

Men hva skjuler en slik motivasjon og et slikt blikk? Svaret er politikk. Valgene av motiver og estetikk produserer et bilde av flyktningen som frarøvet innflytelse og verdighet, og som passiv og uten egen agenda. Verden er ikke hans eller hennes:flyktningen er uten påvirkningskraft.

Visst formidler Jørgen Grindes fotografier humanitære motiver, men når vi undersøker hans 8500 fotografier nærmere, ser vi også andre former for liv og hverdagsliv. Fotografiene og kontaktkopiene hans oppfordrer oss til å utvide blikket og til å se på motivene våre på nytt. Bildene hans viser oss bevegelse, lek, omsorg, begeistring, humor, vilje, stolthet og verdighet midt i en vanskelig livssituasjon.

Grindes fotografier gir oss en ny mulighet til å betrakte og utfordre de stereotype flyktninge motivene. Billedarkivet hans både justerer og korrigerer hva en humanitær fotografisk samling kan inneholde. Fotografiene utfordrer oss også til å vurdere alternative fortellinger og muligheter.

Med utstillingen og publikasjonen «Mer enn det humanitære blikket», inviterer vi publikum til å reflektere over hvordan flyktninger presenteres gjennom fotografier. Grindes fotografier gir oss en unik inngang til palestinsk historie. Samlingen bidrar også til å nyansere våre forventninger og fordommer om flyktninger, noe som er spesielt viktig i dag hvor flyktninger er et sensitivt og polariserende tema i mange land.

Vi er stolte av å kunne presentere seks essayer bestilt spesielt for anledningen. Essayene er skrevet som svar på et utvalg bilder valgt av forfatterne selv. Historiene er nytolkninger av bildene, sentrert rundt palestinske erfaringer.

I Mezna Qatos tekst«For the one in the back turning to smile at her mates», får leseren et innblikk i de spesielle omstendighetene palestinske skolebarn levde i på 50-tallet. Ilana Feldman pakker ut den konfliktfylte dobbeltheten rundt ankomsten og tilstedeværelsen av FNs fredsbevarende styrker i Gaza i 1957 i sitt bidrag «Welcome Men of Peace». Sanabel Abdel Rahmans «Returning to Jasmine», er et vakkert stykke fiksjon fortalt i første person av en ung skolejente.

Øyvind Vågnes belyser Joe Saccos bruk av arkivfotografi av flyktningeleirer som historiske referansepunkter og som tegneserie inspirasjon i teksten«“I understood what I was about to draw”: Joe Saccoon UNRWA Photography and the making of Footnotes in Gaza.» Yazid Anani viser oss i essayet «Eucalyptus in Gaza – A Tragedy in Hula Valley»,at FNs treplantingsprogram har bånd til tidligere kolonialisme i regionen.Nadi Abusaadas essay «The Image and theImaged», kobler ulike visuelle perspektiver i Grindes fotografier til det humanitære blikket.

Vi er evig takknemlige for alle forfatternes bidrag. De har alle tatt vår forståelseav Jørgen Grindes samling inn i nye og uventede retninger.

Del II inneholder en utvidet utstilling av Grindes fotografier. 76 bilder er valgt ut fra Grindes rundt 1700 fotografier, fotografier som helt spesifikt viser UNRWAs arbeid og palestinske flyktninger. Hver billeddel er ledsaget av korte introduksjoner.

Vi har vært så heldige å ha fått innspill underveis fra et faglig råd. Synnøve Bendixen (Universitetet i Bergen), Are Knudsen (Chr. Michelsen Institutt), Øyvind Vågnes (Universitetet i Bergen) og Mezna Qato (Universitetet i Cambridge), har alle kommet med uvurderlige tilbakemeldinger på ulike stadier av dette spennende arbeidet.

Utstillingsprosjektet er støttet av Chr. Michelsen Institutt gjennom prosjektet SuperCamp: Genealogies of HumanitarianContainment in theMiddle East, Stiftelsen Fritt Ord og Norwegian Centre for Humanitarian Studies.

Til slutt vil vi takke Universitetsbiblioteket i Bergen for å være vertskap for utstillingen. En takk rettes også til alle i Billedsamlingen og til utstillingsteamet.