Brev fra Sønniksen 1

Spesielt interessant når det gjelder forholdene i Oleana er C. Sønniksens brev fra 1853. Dette illustrer den enorme respekten kolonistene hadde for Ole Bull, samtidig som kolonien hans fremsto som en fullstendig katastrofe. Ifølge brevskriveren er det Ole Bulls ære som står på spill. Hvis han ikke gjør opp for seg vil han bli sett på som en bedrager, og da er også hans karriere som fiolinist være over: «da er det forbi med Deres Kunstner Ære, og Violinen har løbt sin Klang». Det slående ved brevet er at gjennom beskrivelsen av de elendige forholdene i Oleana, ligger det også hele tiden et sterkt håp.

Det er tydelig at Sønniksen har tillit til Ole Bull og hans æresfølelse. Den dårlige behandlingen av nordmenn kan umulig være Ole Bulls vilje, og når han bare blir klar over forholdene, vil han komme tilbake og bringe orden i kolonien.


Her er brevet gjengitt i moderne språkdrakt:

Etter den dårlige behandlingen jeg og flere andre har fått i kolonien deres i vinter, har vi sett oss nødt til å forlate stedet og dra til Coudersport. Denne behandlingen ble utført i deres navn. Amerikanerne som ble satt inn i kolonien av Cowen, sier at De kjenner til forholdene her oppe. Det virker som om De er med på å bedra Deres egne landsmenn. Det er derfor jeg vil advare Dem, og skriver til Dem igjen.

Det går daglig rykter her i Coudersport om den dårlige behandlingen folk fortsatt utsettes for i kolonien – særlig når det gjelder maten. Folk får råttent flesk og kjøtt. Det sies blant annet at […] Larsen fikk med seg halvbedervet flesk fra Oleana. Selv etter lang koking luktet det så ille at han sendte det rundt til bøndene for å få vitner, og returnerte det deretter.

Omtrent tjue menn befinner seg nå her i Coudersport, i fullt arbeid. Alle har stor respekt for Deres flid, edruelighet og dyktighet. De forteller åpent om den dårlige behandlingen de fikk i kolonien. Jeg mottar brev fra folk i kolonien som ber meg hjelpe dem til å forlate kolonien. De ber om hjelp til å lage og sende ut en «tiggerliste» til amerikanere og nordmenn, slik at de kan få nok penger til å forlate kolonien. Det begynner også å komme innlegg i avisene om dette, og både amerikanere og nordmenn ser nå med bekymring på hva som foregår i kolonien.

Folk som har reist til New York sier at de vil komme tilbake og kreve sin rett etter amerikansk lov, fordi de føler seg grovt bedratt. Dette må vi forsøke å forhindre. De tror De har venner blant amerikanerne, men det er pengene deres de er ute etter – ikke Dem. Cowen er hovedårsaken til alt dette. Jeg har aldri sett dårligere ledelse. Hadde han vært en ekte venn av Dem, ville han for lengst ha betalt ut de få dollarene som skyldes. Nå sier han at De ikke har sendt ham penger til å betale oss med.

Bull, De ser jeg snakker rett ut til Dem – uten hykleri eller smiger – fordi jeg ønsker Dem og Deres navn alt godt. Amerikanerne her i Coudersport sier at hvis det viser seg at De kjente til den dårlige behandlingen nordmennene fikk i kolonien, og at det hele bare handler om å tjene penger uten å gjøre opp regnskap, så vil det snart bli kjent over hele Amerika. Da er det slutt på Deres kunstnerære, og fiolinen vil ikke lenger klinge [Violinen har løbt sin Klang]. Hvordan vil da folk se på Dem?

Derfor ber jeg Dem: Kom hit, kast alt annet til side, og gjenreis Deres gode navn. Jeg skal vise Dem at det er mulig. Jeg ønsker også å få gjort opp mitt regnskap og få utbetalt det jeg har til gode, da jeg for tiden er ved dårlig helse og ikke har mottatt noe betaling for mitt arbeid.

Til slutt vil jeg nevne et rykte som går her, og som jeg kan bekrefte er sant: De som fortsatt er igjen i Oleana, er kortspillere, late slyngler og kjeltringer. Hvordan kan en koloni bestå med slike folk? […]

Gå videre til siden: Arkivserien om Oleana.

⇤ ← →