Karolinska Institutet, eller Kungl. Carolinska medico-chirurgiska institutet, ble grunnlagt i Stockholm av Karl XIII i 1810. Det er Sveriges fremste universitet for medisinsk utdanning og forskning og forestår tildelingen av nobelprisene i medisin. Dette er også årsaken til at Stockholms Universitet ble opprettet uten medisinsk fakultet i 1878. En umiddelbar foranledning for opprettelsen var nederlaget i krigen mot Russland hvor Sverige tapte Finland i 1809, ikke minst på grunn av dårlig medisinsk bistand til soldatene og mangel på kirurger. Den høytidelige hilsenen viser til lang tids fellesskap i kultur og forskning mellom de nordiske landene, og oppmerksomheten bærer preg av god kjennskap til den lange kampen for et universitet i Bergen og kunnskap om tradisjonsrik forskning innen medisin ved Bergens museum. F. Nansens gjennombrudd ved Bergens Museum i forskningen på nervebanenes oppbygning 1886-1887 var bemerkelsesverdig. Likeledes hadde også Gerhard H. Armauer Hansen oppdagelse av leprabasillen i 1873 satt sine spor i det internasjonale forskningsmiljøet.
Dette er våre data om Gratulasjonsbrev: Karolinska Institutet. Her får du også et innblikk i hvordan vår samling er modellert og relasjonene er bygget opp.
Karolinska Institutet, eller Kungl. Carolinska medico-chirurgiska institutet, ble grunnlagt i Stockholm av Karl XIII i 1810. Det er Sveriges fremste universitet for medisinsk utdanning og forskning og forestår tildelingen av nobelprisene i medisin. Dette er også årsaken til at Stockholms Universitet ble opprettet uten medisinsk fakultet i 1878. En umiddelbar foranledning for opprettelsen var nederlaget i krigen mot Russland hvor Sverige tapte Finland i 1809, ikke minst på grunn av dårlig medisinsk bistand til soldatene og mangel på kirurger. Den høytidelige hilsenen viser til lang tids fellesskap i kultur og forskning mellom de nordiske landene, og oppmerksomheten bærer preg av god kjennskap til den lange kampen for et universitet i Bergen og kunnskap om tradisjonsrik forskning innen medisin ved Bergens museum. F. Nansens gjennombrudd ved Bergens Museum i forskningen på nervebanenes oppbygning 1886-1887 var bemerkelsesverdig. Likeledes hadde også Gerhard H. Armauer Hansen oppdagelse av leprabasillen i 1873 satt sine spor i det internasjonale forskningsmiljøet.