Hårdusker med merkelapper og navn på “tyskerjenter” som ble klippet i Stavanger, 9. mai 1945.

Forskningen regner med at rundt 10% av norske kvinner mellom femten og tretti år, eller et sted mellom 30.000 og 50.000 kvinner, hadde forhold til tyske soldater under krigen. Det var i seg selv ikke ulovlig. Umiddelbart etter freden ble likevel mellom 3.000 og 5.000 av disse internert over hele landet, derav 1.100 på Hovedøya i Oslo. Flere hundre ble snauklipt offentlig eller i skjul, eller banket opp. Det var ofte guttegjenger som sto bak, med det var også tilfeller der overgriperne var folk fra Hjemmefronten. Selv om disse aksjonene offisielt var ulovlige, kunne de få som ble anmeldt regne med henleggelse. De absolutt fleste internerte kvinnene ble løslatt etter relativt kort tid, men tyngre utfordringer ventet mange av dem som følge av rettsoppgjøret. Hjemmefronten oppfordret til en utrenskning av “unasjonale” elementer. Det medførte eksklusjoner i offentlig og privat sektor, inkludert organisasjoner og foreninger.