Himmelbrev. Trykket i Bergen mellom 1846 og 1857 hos D. Beyer etter et tysk himmelbrev oversatt til dansk i 1720.

I magasinene til Manuskript- og librarsamlingen finner vi flere av de såkalte himmelbrevene, det vil si et brev skrevet av Gud selv og sendt til menneskene enten på mirakuløst vis eller ved at erkeengel Mikael brakte det til jorden.

Det best bevarte eksemplaret av et himmelbrev ved Universitetsbiblioteket er trykt i Bergen en gang mellom 1846 og 1857. Trykket inneholder tre hovedelementer; den svevende erkeengel Mikael på øverste halvdel av dokumentet, flankert av en salme på ni vers, nederste halvdel består av en alvorstynget tekst med formaninger om å følge Guds bud. Under solens stråler står «Et Brev i Kirken St. Germana, fra Tydsk oversat paa Dansk Aar 1720». Den danske oversettelsen fra 1720 finnes hos det Kongelige Bibliotek i København. Himmelbrevene fungerte tilnærmet som en lykkeamulett for eieren, og ble etter datidens mål trykket opp i et stort antall, men med lokale variasjoner. Dette himmelbrevet ved Manuskript- og librarsamlingen skiller seg fra den danske 1720-utgaven blant annet ved at både den store englefiguren og salmen er lagt til.

I 2023 har Manuskript- og librarsamlingen, etter initiativ av faglig leder Alexandros Tsakos, gjort et opptak av himmelbrevets salme, sunget av Alf Tore Hommedal, akkompagnert på orgel av Stig Wernø Holter, innspilt i Vangskyrkja som er viet St. Mikael.


Om melodien til himmelbrevets salme «O see dog op»
Skrevet av Stig Wernø Holter.

Slår man opp i moderne salmebøker, har nesten hver tekst sin egen, unike melodi. Men slik var det ikke i eldre tid. Salmedikterne valgte ofte å dikte til kjente versemål og melodier, slik at salmene lett kunne bli tatt i bruk. Derfor er det helt vanlig å finne henvisninger til andre teksters melodi over en salmetekst. En enkelt melodi kunne betjene både 20 og 30 salmer.

Over teksten i himmelbrevet fra St. Mikael vises det til «Den prægtig’ Sol», en aftensalme av Thomas Kingo fra hans kjente Aandelige Sjunge-Koors Første Part (1674). I melodiutgaven av samlingen er melodien gjengitt på noter. Det dreier seg om en tysk, verdslig vise, «Was machstu denn, sprach Phillis gesterm Abendt». Kingos salme kom ikke inn i de offisielle salmebøkene bortsett fra Evangelisk-kristelig salmebok (1798), hvor den er sterkt forkortet og omarbeidet. Første linje lyder her «Den blide sol». Kingos populære morgen- og aftensalmer levde imidlertid videre i husandakten og på folkemunne. Til andre tekster opptrer melodien i de offisielle koralbøkene til og med O.A. Lindemans koralbok (1838). Senere forsvinner den tilsynelatende ut av norsk kirkesangtradisjon, men så dukker den opp igjen i Koralbok for Den norske kirke (1926), «omformet i norsk folkesang» til teksten «Legg ut på djupet».

For innspillingen av himmelbrevets tekst valgte vi en annen folkelig variant som folkesangeren Berit Opheim har inkludert i sitt album Velsigna er dagen. Den ble skrevet ned av Olav Sande på Voss. Manuskriptet er stilt til rådighet av førsteamanuensis Sigbjørn Apeland ved Arne Bjørndals samling. Innspillingen ble gjort i Vangskyrkja på Voss 4. februar 2023. Alf Tore Hommedal synger det første og de to siste versene, akkompagnert på orgel av Stig Wernø Holter, som også har arrangert melodien for denne innspillingen.