Lars Jonsen Gaino

Lars Gaino og Sara Mortensdatter Tonsensis var bosatt på Gálaniitu/Mortaš utenfor Kautokeino (Boplassen het Nedre Galanitu). Lars var enarmet, men likevel kjent for å være en svært dyktig duojár. Han skal ha vært en mester i treskjæring og møbelsnekring, og det ble sagt at han kunne gjøre mer med den ene armen enn de fleste kunne med to. I tillegg til duodji, skal han ha vært en fremragende skytter, ulvefanger og veiviser.  Han hadde tidlig vært positiv til opprørsbevegelsen senere kjent som Kautokeino-opprøret, men før hovedopprøret startet, hadde han og familien tatt avstand fra bevegelsen. Da opprørerne i 1852 gikk mot Kautokeino, stoppet de hos Lars og Saras familie i Mortaš. Siden de fremdeles nektet å delta, ble de over lengre tid pisket med bjørkeris. I løpet av natten klarte familien å rømme, og gjemte seg i en høyhesje.   Lars Gaino og fotograf Sophus Tromholt kjente hverandre godt, da Lars ofte fungerte som Tromholts veiviser. Var postfører mellom Karesuando/Mauno, Kautokeino og Alta, 1852. Ifølge Tromholt var Lars Gaino like god som en nordmann til å snakke norsk og hadde en «en udmærket skarp Begavelse».