Laget mellom 1883-02-10 og 1883-03-08
Signatur: ubb-trom-054
Spesialsamlingene tilbyr digitale filer av materialet som finnes i samlingene. Hvis ikke annet er spesielt avtalt gjelder følgende regler:
Profesjonelle brukere, forskere og studenter kan kontakte Spesialsamlingene ved andre behov. Kontakt Billedsamlingen. Billedsamlingen kan, etter forespørsel, digitalisere fra samlingene. Dette kan medføre en kostnad. På nettsidene våre kan du lese mer om hva vi kan hjelpe med.
Eies av Billedsamlingen
Tømmerhogst ved Puoledaibala på fjellvidda nord i Finland. Folk og
kjørerein ute blant sleder og pulker ved to tømmerbygninger, med en brønn
i bakgrunnen. Fra Sophus Tromholt sin bok "Under the Rays of the Aurora
Borealis" (1885) skriver han om turen til dette stedet: "We halted at
Puoledaibala, the first human habitation we encountered in the deserted
forests since leaving Hätta. During our stay a reindeer caravan with
hundreds of trotting animals, shouting sherperds, and barking dogs,
journeys past. Behind the women drive with the tents of the familt and the
chattels. Quick as they came they are gone, and the animated scene passes
out of sight."
Puoledaibala som stedsnavnet finnes ikke i
moderne kart, men det kan tenkes at det er en fonetisk gjengivelse av det
lille stedet Puolitaipale i Enontekiö, et gammelt skogvoktetun som ligger
ca 20 km eller litt over en times gåtur øst for Hetta hvor han hadde reist
fra. I Boken "Starman" (Fjellestad/Greve, 2018) står stedet oppført som
Pulju, ca 60 km eller en 15 timers gåtur sørøst for Hetta.
Om
fotografen:
Sophus Tromholt kom til Finnmark/Finnmárkku fylka for å
forske på nordlysets høyde, i forbindelse med det første internasjonale
polaråret 1882-83. Av den samiske og kvenske lokalbefolkningen fikk han
derfor kallenavnet Násteolmmái (Stjernemannen). Til tross for at det var
nordlysforskningen som bragte han hit, er det hans fotografiske
dokumentasjon og portrettering av lokalbefolkningen som han har blitt mest
kjent for.
Om samlingen:
Tromholts fotosamling står i kontrast
til tendensene fra tiden, hvor urfolk og nasjonale minoriteter stort sett
ble fotografert som rasestereotypi eller eksotisk turistobjekt. De fleste
av portrettene til Tromholt blir presentert med fullt navn på personen, og
det var ofte subjektet selv som ba om å bli fotografert. I 2013 anerkjente
UNESCO betydningen av Tromholts fotografier for verdens kulturarv da de
tok samlingen opp på sin Memory of the World-liste, noe som gjør den til
en av verdens viktigste fotografisamlinger. Samlingen er også en viktig
ressurs for eksempelvis slektsgranskning og forskning på byggeskikker og
klestradisjoner.
Dette bildet er knyttet til emnene Barn, Brønn, Gruppeportrett, Gård, Kjørerein, Kulturlandskap, Kvensk, Laft, Landskap, Pipe, Pulk, Reinsdyr, Reisebeskrivelse, Samisk, Slede, Snø, Stjernelue, Tømmer, Tømmerbygning, UNESCO, Vinter
Fra april-september 2025 fikk Billedsamlingen ekstern støtte ... se mer
Norsk:<br>Danske Sophus Tromholt (1851-1896) kom til Bergen so... se mer
Tørrplatene kom i bruk fra 1870-årene. De var ferdig preparerte og kunne fremkalles en tid etter at platen ble eksponert, slik at fotografen slapp å ha tilgang til mørkerom ute i felt.
{{cite web |url=https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-trom-054 |title=Puoledaibala |author=Avdeling for spesialsamlinger |accessdate=Sun Jan 18, 2026 |publisher=University of Bergen Library}}