Parti af Kautokeino

I Altaposten-artikkel "Slaget på kirkestedet" (02.11.2022) skriver Kristian E. Johnsen at dette fotografiet "tok Tromholt vinteren 1882/1883 av kirkestedet sett fra kirka. Til venstre ser vi lensmannsgården som var ferdigbygd i 1854. Bygget inneholdt også arrest og nytt tinglokale. Magnus Klerk var konstituert som lensmann fra november 1852 og til 1856. Etter han var Mads Lie lensmann fra 1856 til 1874. Deretter var Harald Worum lensmann til 1885. Den store bygningen i midten er prestegården. Hvoslef var sogneprest til 1857. Etter han var Carl Adolf Moe sogneprest fram til 1867. Ludvig Kristoffer Strømme overtok da og var sogneprest til 1871. Ole Andreas Johannesen var sogneprest fra 1871 til 1879. Sognepresten da Tromholt var i Kautokeino, Georg Karelius Nordrum, var i embetet fra 1880 til 1888. Den store bygningen til høyre er handelsgården. Som ny handelsmann etter Ruth var først Andreas Berger fra 1854 til 1860. Han ble etterfulgt av hans bror Jasper Berger. Etter han var Lars Larsen handelsmann fra ca. 1863 til han døde i 1910. Den lange, lave bygningen i høyre bildekant er det nye skolebygningen som stod ferdig i 1883. Den ble innviet av sogneprest Nordrum 6. januar 1884. Tromholt tok høsten 1882 et fotografi av den hvitmalte bygningen på 160 m2 som inneholdt to skolestuer på hver 48 m2, et lærerværelse, et soverom for barn og en gang. «Bygningen var imponerende» skrev P.L. Smith i 1938. Clemet Gundersen var lærer ved den faste skole i Kautokeino fram til 1. januar 1871. Som ny lærer og kirkesanger ble hans sønn, Morten Clemetsen, beskikket fra 1872. Han var lærer og kirkesanger til 1905. Til sammen hadde da menn tilhørende «Klokkerslekten» i tre generasjoner vært skolermestere, klokkere og kirkesanger siden 1781. Gunder Jakobsen (f. 1754) var den første fra 1881 til 1815, Clemet Gundersen den andre fra 1828 til 1871 og Morten Clemetsen den tredje fra 1871 til 1905. Fra 1854 til århundreskiftet var det normalt tre lærerstillinger i Kautokeino. – Det var i skråningen fra kirka og ned mot prestegården at slaget ifølge noen av vitneforklaringene stod i 1852. Noen oppgir at det var på sletta sør for prestegården. Ifølge lokal tradisjon forlot folket fra Autzzi sine reinsdyr og pulker allerede ved Stuorrageadgi/Storsteinen, som ligger i skråningen ca. 400 øst for kirka, og at slaget stod ved Gáidnomanjávri. Kanskje har Tromholt stilt opp de 11 menneskene på bildet på det stedet hvor han ble fortalt at slaget hadde skjedd?"

Dette bildet er knyttet til emnene Barneskole, Bygd, Gjerde, Gruppeportrett, Kulturlandskap, Landskap, Lensmannsgård, Person i landskap, Pesk, Samisk, Samisk kultur, Samiske klær, Skigard, Snø, UNESCO, Vinter

• Steder:
• Kautokeino

Samling

Kritisk katalogisering

Fra april-september 2025 fikk Billedsamlingen ekstern støtte ... se mer

Sophus Tromholts samling

Norsk:<br>Danske Sophus Tromholt (1851-1896) kom til Bergen so... se mer

Teknikk

Tørrplate negativ

Tørrplatene kom i bruk fra 1870-årene. De var ferdig preparerte og kunne fremkalles en tid etter at platen ble eksponert, slik at fotografen slapp å ha tilgang til mørkerom ute i felt.