"Barn i arkivet" - Skulebornsuppskriftene 9

Språksamlingene (som nå også inkluderer den fysiske språksamlingen etter Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier) ved Seksjon for spesialsamlinger, har et betydningsfullt stedsnavnarkiv som kalles for Skolebarnsoppskriftene. Dette er en samling av stedsnavn samlet inn av skolebarn på mellomtrinnet (5.-7.klasse).

Språkforskeren Gustav Indrebø ved daværende Bergen Museum, fikk støtte til et nasjonalt prosjekt der han sendte ut spørrelister til landets skolekretser. Mellom 1931-1950 (noen oppskrifter er sendt inn så sent som 1970, men det er kun et fåtall) hadde skolebarna samlet inn mellom 30 000 – 40 000 forskjellige stedsnavn fra hjemgårdene sine.

Innsamlingene dekker nesten alle de tidligere fylkene våre, foruten Hedmark, Østfold, Finnmark og Oslo/Akershus. Det ble samlet inn mest materiale fra vestlandsfylkene Hordaland, Rogaland, og Møre og Romsdal. Men også trønderfylkene er godt presentert.

Det spesielle med dette innsamlingsarbeidet er også knyttet til skjemaet som barna mottok. Skjemaet var formulert slik at det hadde et dialektnært skriftspråk, og barna ble på den måten indirekte oppfordret til å skrive nedtegnelsene sine på dialekt. De ble videre bedt om å skrive ned alle navnene som fantes på gården de kom fra, om navnene i landskapet rundt gården, og de skulle intervjue gamle folk om det samme. I tillegg skulle de skrive ned sagn og historier knyttet til gården.

I dag kan disse nedtegnelsene gi oss innsikt i barns forståelse av stedsnavn og datidens barnekultur. Videre kan de si noe om endringer i samfunnet generelt og om barns bevegelser i landskapet og eierskapet de hadde til landskapet.

Skolebarnsoppskriftene kan også gi verdifull innsikt i endringer av talemål, og man kan se på endringer i praksiser når de skal skrive sånn som de snakker.

Oversikt over Skulebornsuppskriftene ved Språksamlingen.