Samlinger

Billedkunstneren Nikolai Johannes Astrup (1880 -1928) var en sentral billedkunstner rundt år 1900. Etter å ha vært elev hos Harriet Backer i Kristiania, og Christian Krogh i Paris, kom han i 1902 hjem til Jølster i Sogn, hvorfra han til tross for dårlig økonomi og dårlig helse klarte å etablere seg som en sentral norsk kunstner de første tiår av 1900-tallet. Hans bilder var originale, særlig tresnittene var populære, og motivene hentet han som oftest fra hjembygden Jølster. Manuskript- og brevmaterialet som presenteres her er kommet til UB Bergens Spesialsamlinger over en årrekke, og er derfor hentet fra flere forskjellige håndskriftsamlinger i biblioteket. De mange private brevvekslingene mellom Astrup og venneparet Ågot og Per Kramer er et sentralt innslag i materialet, men her er også brever til flere kulturpersonligheter som for eksempel Haakon Shetelig og mer manuskriptpreget materiale.

Axel Nitter Sømme er en kjent Norsk landskapsarkitekt. Han var i mange år tilknyttet Arkitektgruppen CUBUS fra Bergen. Han har utformet byrommet i flere av landets byer. Samlingen består av bilder fra hans mange prosjekter gjennom en lang karriere, samt private bilder fra Bergen og fra sine mange reiser i utlandet. Bilene er fotografert på film og lysbilder i 35mm formatet. Samlingen er under arbeid!

Etter etableringen av Bergens Museum i 1825 gikk det bare tolv år før W.F.K. Christie og hans kolleger fikk utgitt de første publikasjonene om museets virksomhet. Tidsskriftet Urda ble publisert i perioden 1837-1847. Like etter kom tidsskriftet Skirner, med informasjon om museets virksomhet rettet mot museets medlemmer. I 1878 ble serien Bergens Museums skrifter etablert, en serie på 28 utgivelser frem til 1963. Skriftserien er senere blitt utvidet frem til i dag. Bergens Museums årbøker og årsberetninger startet opp i 1883, og blir fortsatt årlig publisert. I 1875 publiserte museet de to første katalogene over samlingene sine, over «Dyr-Samlingen» og oldsaksamlingen. Senere kom det en rekke kataloger og førere til museets og bibliotekets samlinger. Museet publiserte også flerbindsverk med vitenskapelige ekspedisjonsrapporter fra tre sentrale forskningsekspedisjoner – Nordhavsekspedisjonen i 1876-1878, «Michael Sars»-ekspedisjonen fra 1910, og «Maud»-ekspedisjonen fra 1918-1925.

Universitetsbiblioteket i Bergen er en videreføring av det gamle Bergens museums bibliotek. Boksamlingene fra dette befinner seg for en stor del i Manuskript- og librarsamlingen. Som en følge av gaver og donasjoner samt innsamlinger utført av museet og biblioteket er Manuskript- og librarsamlingen i dag i besittelse av betydelige samlinger av antikvarisk interesse.

Det Nyttige Selskab i Bergen ble stiftet 18. oktober 1774 av rektor Jens Boalth og virker fremdeles. Det ble grunnlagt med det formål å "at ophjælpe Industri, Almueoplysning, Agerdyrkning og Fiskeri". Dagens hovedformål innbefatter forskjønnelsen av Bergen by.

Med diplom menes normalt: rettslige aktstykker som er utferdiget etter bestemte regler, og vanligvis datert til middelalderen. De fleste norske diplomer som fyller denne definisjonen er publisert i det store verket: Diplomatarium Norvegicum (DN). Den opprinnelige grunnstammen i UB Bergens diplomsamling finnes innenfor dette tidsrommet. I midlertid har UB Bergen utvidet begrepet til å omhandle de fleste eldre rettslige aktstykker i Spesialsamlingene. Samlingen inneholder derfor også dokumenter fra det 16. århundre som er skrevet etter ca. 1570 som er DNs tidsramme for kildeutgivelser, samt dokumenter fra det 17., 18. og 19. århundre. Samlingens emnemessige innhold er i første rekke eiendomsdokumenter: grunnbrev, skjøter, skiftepapirer og kontrakter, men også andre tema er representert. Diplommaterialet er et viktig kildemateriale for historikere som arbeider med senmiddelalderen og tidlig moderne tid for Vestlandet, da dette er en periode da kildetilfanget for en stor del er ganske begrenset.

Ved Seksjon for Spesialsamlinger ble det i 2009 etablert et permanent tilbud om innsamling av fag- og forskningshistorisk arkivmateriale fra fagmiljøene ved UiB.

Målet med innsamlingen er bevaring, dokumentasjon, og tilgjengeliggjøring av historisk betydningsfullt fag- og forskningsmateriale fra fagmiljøene ved UiB.

Faghistorisk forskningsmateriale fungerer som synliggjøring av institusjonens og fagmiljøenes faglige utvikling, som dokumentasjon av faglige og forskningshistoriske valg, satsingsområder, prosjekter og betydningsfulle vitenskapelige ansatte. Bevaring og tilgjengeliggjøring av faghistorisk arkivmateriale er nødvendig for en kontinuerlig sikring og oppdatering av institusjonens og fagmiljøenes historiske utvikling og hukommelse, samt danne basis for ny forskning.

Arbeidet med bevaring og tilgjengeliggjøring av faghistoriske arkiv vil fortsatt være et satsingsområde for UB og Seksjon for Spesialsamlinger, med sikte på å være et ressurssenter for forskere og fagmiljø ved UiB.

For henvendelser om fag- og forskningshistorisk arkivmateriale, ta kontakt med Manuskript- og librarsamlingen: mslib@uib.no

Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket er en av landets største og mest anerkjente arkiv av historisk fotografi. Samlingen består av enkeltbilder og arkiver av varierende størrelse fra fotografer, samlere og private givere.

Himmelbrev er brev som påstås skrevet av Gud selv og sendt til menneskene enten på mirakuløst vis eller ved at erkeengel Mikael brakte det til jorden. Den som beholdt en kopi av himmelbrevet, enten håndskrevet eller trykket, og ikke minst som også etterlevde dets formaninger, skulle skånes for alvorlige plager. Det ble trykket utallige eksemplar av himmelbrevene, og jamført dem som reiste rundt og forsøkte å selge himmelbrev på siste halvdel av 1800-tallet, så hadde nær hver eneste gård allerede et himmelbrev i besittelse. Dette gjenspeiler både populariteten og hvilket alvorstyngende inntrykk disse små skillingstrykkene utgjorde i folks hverdag. I denne samlingen presenteres Himmelbrev som forvaltes av Universitetsbiblioteket i Bergen, Sunnmøre Museum og Bergen Offentlig Bibliotek. Alle 12 eksemplarer tilhører fire typer trykte Himmelbrev og kan dateres fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet.

Universitetsbiblioteket i Bergen bevarer en liten, men bemerkelsesverdig samling av inkunabler – bøker trykt før 1501 – som vitner om både rekkevidden til det tidlige europeiske boktrykket og byens lange engasjement for læring. I motsetning til de store samlingene i klostre og universiteter andre steder i Europa, ble Bergens beholdning samlet gjennom en kombinasjon av tidlig kirkelig eierskap og målrettede anskaffelser på 1800- og 1900-tallet. Bergens Museum, grunnlagt i 1825, spilte en avgjørende rolle i å bevare og utvide denne arven, mens Universitetsbiblioteket, åpnet i 1946, fortsatte å kjøpe og motta bind fra antikvariater og institusjoner som Uppsala Universitetsbibliotek.

Samlingen utmerker seg ved sjeldne og unike bind. Selv om trykte bøker ofte antas å være ensartede, i motsetning til manuskripter, viser Bergens inkunabler hvordan eierskap, proveniens og bruk gir hvert eksemplar sin egen historie. Noen er sjeldne – som Jacobus de Bredas Maria-dikt, Fusignanos prekenmanual eller Creussners Collecta magistralia – med bare noen få kjente eksemplarer i verden. Andre skiller seg ut ved materielle spor etter bruk, som håndskrevne notater, understrekninger og håndkolorerte initialer, som gjør dem til hybridobjekter der trykk og håndskrift møtes. Disse sporene viser hvordan tidlig moderne lesere betraktet bøker ikke bare som bærere av tekst, men også som følelsesmessige og intellektuelle objekter.

Noen bind inneholder også unike tekstlige trekk. For eksempel inneholder Bergens eksemplar av Horats’ Ars poetica tilleggsdikt, muligens skrevet av en tidligere eier, som knytter boken til en lokal humanistisk kultur.

Høydepunkter fra samlingen inkluderer:

- Nicolaus Jensons Biblia Sacra (Venezia, 1476) – Et typografisk mesterverk fra renessansen med forgylte initialer og spor etter tidlig andaktsbruk.

- Petrus de Crescentiis’ Ruralia commoda (Strasbourg, 1486) – Donert av Uppsala i 1961; et grunnleggende verk om middelaldersk jordbruk.

- Marcus Antonius Sabellicus’ Elegiae in natalem Virginis Mariae (Deventer, ca. 1489–90) – En sjelden utgave som trolig tilhørte biskop Geble Pederssøn, Norges første lutherske biskop.

- Quintus Horatius Flaccus’ Ars poetica (Deventer, 1490) – Også knyttet til Pederssøn, med håndskrevne tilleggsdikt.

- Bernardinus de Bustis’ Mariale (Strasbourg, 1498) – Et rikt innbundet andaktsverk anskaffet i 1969.

- Jacobus de Fusignanos Tractatus de arte praedicandi (Memmingen, 1483) – En sjelden prekenmanual trykt av en elev av Gutenberg.

- Collecta magistralia de formatione hominis moralis (Nürnberg, 1479) – En moralsk traktat som illustrerer sammensmeltingen av skolastisk lærdom og pastoral veiledning.

Samlet utgjør disse bøkene en mangfoldig og betydningsfull samling – fra monumentale folioer til små studiehefter, fra liturgiske og andaktsverk til sekulære og humanistiske tekster. De viser hvordan kunnskap og kultur sirkulerte i Europa, og nådde Bergen, en nordlig havneby, og hvordan byen lenge har vært en del av Europas intellektuelle historie.
Hver inkunabel er beskrevet etter bibliografiske og arkivfaglige standarder, med fokus på både materielle spor og tekstlig innhold. Beskrivelsene inkluderer:

Forfatter, tittel, trykksted og -år, samt ISTC-referanse
Nåværende plassering og hylleplassering
Anskaffelseshistorikk
Kollasjonsformel (struktur, signaturer, blad, trådmønster)
Format, mål og layout
Typografi, dekorasjon, annotasjoner
Proveniens og sammenlignbare eksemplarer

Disse detaljene hjelper forskere med å forstå ikke bare bøkene i seg selv, men også Bergens rolle i bevaringen av Europas trykkhistorie.

The University Library of Bergen preserves a small but remarkable collection of incunabula, books printed before 1501, that reveal both the reach of early European print and the city’s long engagement with learning. Unlike the vast collections of monasteries and universities elsewhere in Europe, Bergen’s holdings were assembled through a combination of early modern ecclesiastical ownership and deliberate acquisitions in the nineteenth and twentieth centuries. The Bergen Museum, founded in 1825, played a decisive role in preserving and expanding this legacy, while the University Library, inaugurated in 1946, continued to purchase and receive volumes from antiquarian bookshops and other institutions such as Uppsala University Library.

The collection is distinguished by the rarity and individuality of its volumes. Contrary to the common assumption that printed books, unlike manuscripts, offer little scope for the study of individual exemplars, Bergen’s incunabula show how ownership, provenance, and use give each copy its own distinct history. Some volumes are remarkable for their rarity of survival, with only a handful of copies known worldwide, for instance Jacobus de Breda’s Marian poems, Fusignano’s preaching manual, or Creussner’s Collecta magistralia. Their scarcity makes Bergen the custodian of unique strands of European print culture that might otherwise remain fragmented or lost. Other copies stand out for their material traces of use: manuscript annotations, underlinings, and hand-colored initials that transform them into hybrid artifacts where print and handwriting converge. These marks testify to how early modern print culture understood books not only as repositories of texts but also as affective objects, preserving the interaction between text and reader. Finally, certain items reveal unique textual features. The Bergen copy of Horace’s Ars poetica, for example, includes additional poems that not only root the book within a specifically local humanistic culture, but may also represent the former owner’s own exercises in the art of poetry.

Highlights include:

· Nicolaus Jenson’s Biblia Sacra (Venice, 1476), a masterpiece of Renaissance typography whose Bergen copy preserves gold-decorated initials and evidence of early devotional use.

· Petrus de Crescentiis’ Ruralia commoda (Strasbourg, 1486), donated by Uppsala in 1961, a landmark in medieval agricultural writing and a symbolic foundation stone for the new University Library building.

· Marcus Antonius Sabellicus’ Elegiae in natalem Virginis Mariae (Deventer, c. 1489–90), a rare edition that we think once belonged to Bishop Geble Pederssøn, Norway’s first Lutheran bishop, linking Bergen directly to the scholarly networks of the Low Countries.

· Quintus Horatius Flaccus’ Ars poetica (Deventer, 1490), likewise associated with Pederssøn, which not only transmits a classical text but also contains additional manuscript poems, transforming it into a hybrid object of reading, writing, and memory.

· Bernardinus de Busti’s Mariale (Strasbourg, 1498), acquired in 1969, a richly bound devotional folio exemplifying the flourishing of Marian piety at the close of the fifteenth century.

· Jacobus de Fusignano’s Tractatus de arte praedicandi (Memmingen, 1483), printed by Albrecht Kunne, a student of Gutenberg, and acquired from the Kunstindustrimuseum in 1956, an extremely rare manual on the art of preaching.

· The Collecta magistralia de formatione hominis moralis (Nuremberg, 1479), purchased from Damm & Søn in 1961, a moral treatise once attributed to Robertus Caracciolus, illustrating the blending of scholastic learning and pastoral instruction.

Taken together, these volumes represent a collection of contrasts: from monumental folios like Jenson’s Bible and Flach’s Mariale to small quartos and octavos used as study tools; from liturgical and devotional works to secular and humanist texts. They reveal how sacred scripture, classical authority, scholastic theology, and practical knowledge circulated across Europe and reached a northern port city at the edge of the continent, for different reasons. More than a set of rare books, the Bergen incunabula embody the city’s humanist legacy, anchored in figures like Geble Pederssøn, and its modern ambition to inscribe itself into the intellectual history of Europe. Their rarity, textual uniqueness, and layered provenance like bishops, cathedral schools, the Museum, antiquarian dealers, and international gifts, make them not only witnesses to the dawn of print, but also to the evolving story of Bergen’s place within European culture and book history.

Each incunable in the Bergen collection has been described following bibliographical and archival standards, with an emphasis on both material evidence and textual content. The aim has been to register the book as a cultural artifact, tracing not only its printed text, but also its format, structure, decoration, and history of use.

The descriptions begin with a general introduction of the item (author, title, imprint, and ISTC reference), followed by details of the book’s current location and shelfmark. Particular attention is given to the history of acquisition, which situates each copy within the layered trajectory of Bergen’s collecting practices, whether through early ownership by local bishops, transfers from cathedral schools, nineteenth-century museum holdings, or twentieth-century antiquarian purchases and international donations.

A central element of the descriptions is the collation formula, recording the gathering structure, signatures, number of leaves, and sewing patterns. This allows scholars to compare Bergen copies with other surviving witnesses and to identify missing or misbound leaves. Format, measurements, and page layout are also systematically noted, including number of columns, lines per page, and writing space, which provide insight into the printing practices of each workshop.

Other sections register typography (noting the Gothic types in use), decoration (such as hand-painted initials, rubrication, or unfinished ornament), and annotations (marginalia, corrections, or later insertions). Provenance marks and comparative copies are also included when known, connecting Bergen holdings to the wider international network of surviving incunabula.

Kartsamlingen ved Spesialsamlingene, UB Bergen, inneholder antikvariske eller historiske orienterte kart. Samlingen omfatter kart fra 1600-til 1900-tallet. Blant innholdet finner man kart fra mange av de store hollandske kartografer fra 1600- og tidlig 1700-tallet som for eksempel Johannes Blaeu (1596-1673) og Fredrick de Witt (ca. 1630-1706). Her finnes også en rekke eldre norske, men i hovedsak vestnorske og bergenske kart fra 17- 1800-tallet. Den største delen av de antikvare kartene er dog en stor samling med faksimiler som inneholder europeisk kartografi de siste 400 år. Spesialsamlingenes kartsamling utgjør to deler, en del med kartbøker og en annen del som består av kartblader. Nyere kartmaterialet er samlet i Realfag-bibliotekets kartsamling.

Universitetsbibliotekets krigstrykksamling inneholder en rekke forskjellige typer trykk, utgitt i perioden 1940-45. Herunder hører både norske og danske illegale aviser, engelske og amerikanske flyveblader, opprop, løpesedler og forskjellige andre typer propaganda-materiale. I tillegg ble det på 2000-tallet etablert et samarbeid mellom flere institusjoner som resulterte i en felles presentasjon av prosjektet "Illegale Aviser". Her finner man illegale aviser fra Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen offentlige bibliotek, Hjemmefrontmuseet, Nasjonalbiblioteket og Ålesund Museum.

Manuskriptsamlingen inneholder håndskrevet og upublisert arkivmateriale. Store deler av den har vesentlig bergensk og vestnorsk interesse, men meget av samlingens lokalhistoriske stoff har rikspolitisk interesse på grunn av den dominerende stilling Bergen har spilt i norsk økonomisk, sosial og kulturell historie. Manuskriptsamlingen teller i dag ca. 2100 hovednummer. Alt sammen er katalogisert og oppstilt som en samling uten underavdelinger. Et hovednummer kan innholde enkeltobjekt eller et større arkiv med flere tusen objekt. Manuskriptsamlingen er i hovedsak kommet i stand ved gaver og i mindre utstrekning ved kjøp.

Utvalgte dokument fra samlingene.

Reprosamlingen omfatter avfotograferinger fra Norge, Sverige, Danmark, Island, Irland, Storbritannia og Tyskland.

Inneholder bokverk, plansjer og enkeltblader

En samling bestående av sigarettkort fotografier

Sudan-samlingen ved Spesialsamlingene er et resultat av trolig det lengste internasjonale samarbeidet ved UiB, nemlig med Universitetet i Khartoum, et samarbeid som har 60-årsjubileum i 2023.

Det begynte da den berømte sosialantropolog Fredrik Barth reiste til Darfur for feltarbeid. Professor emeritus i sosialantropologi, Gunnar Haaland og professor emerita i arkeologi, Randi Haaland, dro sammen med Barth til Sudan.

Gunnar Haaland, Leif Manger, Gunnar Sørbø m.fl. grunnla den verdensledende Bergen School of Social Anthropology, hvor den første doktorgraden ble gjennomført av den anerkjente antropologen fra Sudan, Abdel Ghaffar M. Ahmed.

Randi Haaland har vært nøkkelperson for utvikling av institutt for arkeologi ved Universitetet i Khartoum og hennes to siste PhD-studenter skrev begge om Sudan – hvorav en var en høyprofilert arkeolog fra Sudan.

Mellom Darfur og Khartoum, på tvers av de endeløse regionene Kordofan, Nilen, den østlige ørkenen og Rødehavet, men også i Sør-Sudan reiste forskere fra Bergen på feltarbeid. I tillegg til at deres egne notater har skapt verdifulle faghistoriske samlingene, samlet de også bilder og kopier av dokumenter som gir innsikt i Sudans historie i århundrene etter middelalderen da de kristne nubiske kongedømmene styrte landet. Parallelt ble det bygd opp boksamlinger for Sudan-studier ved Universitetsbiblioteket i Bergen, og stadig flere fagmiljø ble involvert i Sudan-forskning; og omfattende prosjekter ble initiert.

Denne websiden presenterer materialet fra alle disse kulturelle epokene, geografiske regionene og fagområdene som Sudan-studier i Bergen har fokusert på siden 1963.Oversikt over emneord knyttet til samlingen.
Oversikt over aktører knyttet til samlingen.

Samlingen består av bilder fra Trygve Blaauws liv i perioden 1910-1925. Motivene er hovedsakelig familieportretter, fjell- og seilturer, Bergens Roklubb, tiden i militæret, årene i USA og Oslo med sin første kone Jane Cate Blaauw. I samlingen er det noen få tørrplate negativer som stammer fra faren Einar Blaauw.

4. juli 1825 seilte sluppen «Restauration» fra Stavanger til New York. Blant de 52 reisende var det flest kvekere og dissenter. Dette var den første organiserte gruppeutvandring fra Norge. De neste 100 årene emigrerte nesten én million nordmenn til Amerika. I USAs folketelling fra 2000 definerte 4,5 millioner seg som norsk-amerikanere. 200-års jubileet gir Spesialsamlingene anledning til å presentere det relevante materialet som belyser utvandringen både i form av bøker og manuskripter.

Av bøker har Spesialsamlingene 835 innførsler med relevante emneord. Nasjonalbiblioteket har digitalisert mer enn halvparten, og en del var allerede tilgjengelige fra amerikanske nettsteder. Derfor er det som her presenteres hovedsakelig materiale fra Vestlandet. Her vil du blant annet finne stamtavler for vestlandsslekter, nordfjordingenes historie i USA, og historien om utvandringen fra Voss, blant flere andre interessante fortellinger.

Alle manuskriptene er unike gjenstander, derfor ble alt som omhandlet norsk-amerikanere digitalisert. Det meste er likevel fra Bergen og Vestlandet, slik som kirkebøker fra Ullensvang eller brev til slekt i Hardanger eller Bergen.

Oversikt over bøker, tidsskrift og manuskripter ved Universitetsbiblioteket i Bergen knyttet til utvandringsjubileet 2025.

Gustav Brosing laget et større kartotek over steder, personer m.m. knyttet til Bergen. I denne samlingen er det nå et utvalg av kortene på enkelte bokstaver. Kortene på S er transkribert og knyttet sammen med resten av samlingen.