Fredens tapere 4

Andre verdenskrigen var knapt avsluttet før den kalde krigen begynte og nye fiendebilder ble skapt. Med sin berømte Kråkerøytale i 1948 markerte statsminister Einar Gerhardsens en ny isfront mot kommunister i inn- og utland under den kalde krigen. Verken de nordnorske partisanene eller kommunistiske motstandsgrupper som Osvald-gruppen fikk derfor den anerkjennelsen som deres viktige innsats skulle tilsi. Osvald-gruppen, som led store tap, ble ledet av sjømannen og kommunisten Asbjørn Sunde, som i 1954 ble tiltalt og dømt til åtte års fengsel til fordel for Sovjetunionen. For sin innsats for Norges frihet ble åtte av gruppens medlemmer i 2013 hedret av daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm Eriksen, som hevdet at gruppen ikke bare utførte de fleste, men også de mest virkningsfulle sabotasjeaksjonene i Norge. Både krigsseilere og kommunistiske motstandsfolk, som hadde vært blant krigens vinnere, ble på mange måter fredens tapere. Det ble også to av landets nasjonale minoriteter. Anti-semittisme var en synlig del av mellomkrigstiden i Norge, men urimeligheter skulle ramme jødene også etter krigen. Den 26. oktober 1942 hadde nazistene innførte en lov om inndragelse av jøders formue. Da jødene returnerte til Norge etter krigen, sto de derfor økonomisk på bar bakke, og arbeidet med å få tilbake bolig, møbler og annet inventar, bankinnskudd og egen næringsvirksomhet ble vanskelig. gjennom offentlige avgifter og skatter. Det ble en ekstra påkjenning å oppleve at rettsoppgjøret etter krigen i ekstremt liten grad fanget opp medvirknin¬gen til arrestasjonene og deportasjonen av de norske jødene. Norsk politikk bygget på ideer om nasjonal identitet, men i mellomkrigstiden kom sosialdarwinistiske og rasebiologiske tanker sterkt inn. I 1927 ble de ca. 100 norske romene fratatt sine norske statsborgerskap gjennom den såkalte “sigøynerparagrafen”, og ble deretter nektet å vende tilbake til Norge etter et besøk til venner i utlandet. Mange av disse ble i stedet drept i Hitlers konsentrasjonsleirer. Milos Karoli forteller om hvordan han som den første av 12 overlevende norske romer reiste tilbake til hjemlandet i 1953. Her ble han avvist som statsløs borger med henvisning til den fortsatt gjeldende «sigøynerparagrafen» fra 1927 og uttransportert av politiet. Den ble først opphevet av Stortinget i 1956 etter juridisk tautrekking.