Tiden før reformasjonen - Begreper 0

Avlat og avlatshandel

Avlat er en ettergivelse av idømt straff for synd. Dette gjelder både straff pålagt i botssakramentet (som en følge av skriftemålet) og den straffen som gjenstår å sone etter døden i skjærsilden. Avlatsteologien begynte for alvor å utformes omkring 1200, og det ble tidlig advart mot ukritisk og unødvendig utdeling av avlat. Mot slutten av middelalderen utviklet avlatsvesenet seg likevel til et rent kommersielt marked. Årsaker til dette var at avlat ble gitt i bytte mot rene pengebidrag eller til mer eller mindre fromme mål, og at det ikke lenger var påkrevd med anger og bekjennelse ved avlat utdelt for avdøde personers regning. Handelen med avlatsbrev var noe av det Martin Luther reagerte sterkest mot. Avlatshandel ble forbudt i den romersk-katolske kirken omkring 1550.

Obligatorisk skriftemål / Botsakramentet

I 1215 ble det offisielt innført påbud om obligatorisk skriftemål. Det fjerde Laterankonsil bestemte at det er en absolutt plikt for alle kristne som har nådd moden alder å bekjenne sine synder minst en gang i året, og å fullføre bot for dem. Slike pålagte botsøvelser kunne ofte være pilegrimsreiser. Lengden på pilegrimsreisene varierte etter alvoret av syndene. Dette skapte behov for et vidt spektrum av pilegrimsmål fra korte lokale til fjerntliggede. De mest betydningsfulle valfartsstedene i middelalderen var Jeruslem og Roma. Straffen for syndene kunne også avtjenes ved å gjøre andre handlinger som gir avlat og etterhver også i skjærsilden.

Himmel og helvete

Det fjerde Laterankonsil i 1215 fastslo også at alle skulle dømmes etter sine gjerninger, gode eller onde, og slik enten måtte lide den evige straff med djevelen eller få den evige herligheten sammen med Kristus. Botgjørelse var altså avgjørende for hvor en havnet i det neste livet, og betydningen av pilegrimsreiser og andre handliger som ga avlat økte betraktelig, en utvikling som førte fram mot handelen med avlatsbrev som tok av i løpet av senmiddelalderen.

Skjærsilden

I 1245 kom den romersk-katolske kirkens første offisielle uttalelse om skjærsilden (purgatoriet). I følge katolsk lære er skjærsilden en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen. Tiden i den pinefulle skjærsilden kan forkortes ved egne eller andres gode gjerninger, eller ved sjelemesser. Alle sjeler som passerer skjærsilden kommer til Himmelen, men de er ikke tilstrekkelig lutret for å tre direkte inn i paradiset. Redselen for skjærsild-straffene forsterket behovet for avlat og resulterte i en økende valtart til små og store mål, avhengig av alvoret av syndene.