1617 - Jubelfestår 0

31. oktober 1617 var det gått hundre år siden Martin Luther, etter myten, spikret sine 95 teser på kirkedøren til slottskirken i Wittenberg. Denne begivenheten ble markert med en såkalt «jubelfest» som ble avholdt i de fleste protestantiske byer og fyrstedømmer i Det tysk-romerske riket, samt i kongerikene Danmark og Norge.

Til forskjell fra moderne jubileer var reformasjonsjubileet i 1617 først og fremst en religiøs takkefest. For protestantene var hovedhensikten med jubelfesten å takke Gud for å ha gitt dem det rene evangelium gjennom sitt redskap Martin Luther, for å ha reddet dem fra pavedømmets babylonske fangenskap og for å ha beskyttet den rene troen gjennom de siste hundre årene. Hovedarenaene for feiringene var som regel kirkene og de lutherske universitetene.

Reformasjonsjubileet i 1617 ble feiret like før utbruddet av Trettiårskrigen (1618-1648) i en periode med spenning og konflikt mellom de ulike kristne konfesjonene i Det tysk-romerske riket. De steile frontene mellom lutheranere, kalvinister og katolikker bidro til å prege retorikken under jubileet, som var svært skarp og uforsonlig. Jubelfesten ble feiret av både lutheranere og kalvinister, som i deres prekener og jubileumsskrifter fremstilte paven som Antikrist og den katolske kirken som den babylonske hore. Luther ble derimot fremstilt som guds utvalgte verktøy og som en profetisk skikkelse. Katolske kommentatorer anså på sin side jubelfesten for å være en lutheransk oppfinnelse, og avviste den som en bastardisert og illegitim utgave av de katolske jubelårene som var blitt feiret med jevne mellomrom siden 1300.

I kongerikene Danmark-Norge ble jubelfesten planlagt og iverksatt av Sjællandsbispen Hans Poulsen Resen (1561-1638), som var den danske kirkens primas og en sentral forkjemper for luthersk ortodoksi på begynnelsen av 1600-tallet. Inspirasjonen til å feire jubelfesten kom formodentlig fra Resens kontakter i Wittenberg, siden de dansk-norske feiringene har mange likhetstrekk med jubileumsfeiringene i det lutherske Kursachsen.

Festen i Danmark-Norge varte i åtte dager, fra 31. oktober til 7. november 1617. De fleste kildene til begivenheten forteller om festens forløp i den kongelige residensbyen København, hvor det ble holdt en rekke akademiske taler og prekener om reformasjonen. Kong Christian IV (1577-1648) og det danske riksrådet deltok også i offentlige prosesjoner til og fra Vor Frue kirke i København. Vi vet at festen ble markert med gudstjenester i kongerikene, men ingen prekener eller andre kilder fra kirkefeiringene utenfor København ser ut til å være bevart fra denne første jubelfesten.

Reformasjonsfesten ble feiret i en periode som i Danmark-Norge var preget av moralsk opprustning og religiøs ortodoksi. Christian IV så det som sitt ansvar som monark å rense sine kongeriker for synd for dermed å avverge Guds vrede. 12. oktober 1617, bare noen uker før jubileet, utstedte kongen tre nye forordninger som skulle bidra til å bekjempe umoral og ondskap i befolkningen: den første forordningen innførte nye og strengere regler for luksuriøs bekledning, den andre slo ned på hekseri og trollfolk og den tredje skjerpet straffene for leiermål, dvs. sex utenfor ekteskap. De tre forordningene var et sentralt ledd i en langvarig offensiv mot synd og umoral i Christian IVs regjeringstid, og ble fulgt i senere år av nye forordninger som innskjerpet kirketukt og slo ned på umoral.

Jubelfesten i 1617 ble den første av mange reformasjonsjubileer i tidlig moderne tid. Senere på 1600-tallet markerte tyske lutheranere blant annet 100-årsdagen for hendelser som Augsburgbekjennelsen (1630) og freden i Augsburg (1655). 31. oktober er blitt minnet med jubelfester i det lutherske Europa hvert hundrede år siden, i 1717, 1817 og 1917. I kongerikene Danmark-Norge skulle det gå hundre år før man feiret neste jubelfest, igjen til minne om Luthers 95 teser. Da begynte til gjengjeld en periode med en rekke jubileumsfeiringer, til minne om blant annet den danske reformasjon (1736), det oldenburgske kongedynasti (1749) og innføringen av eneveldet (1760). Jubelfestene forble religiøse fester gjennom hele 1700-tallet, men tok til seg flere elementer fra barokkens festkultur og eneveldets kongeideologi. De beveget seg gradvis fra kirkerommet og ut i gatene, og ble i økende grad feiret med fyrverkeri, teaterforestillinger og middagsselskap. Dermed ble 1700-tallet en overgangsfase i jubileets historie, mellom 1600-tallets religiøse reformasjonsfester og 1800-tallets nasjonale jubileer.