1825 - Utvandring til Amerika 0

46 personer dro fra Stavanger, men med barnefødsler ombord var det 52 som ankom. De neste tiårene seilte flere båter særlig med haugianere samme vei. Den store første lille utvandringsbølgen var altså i hvert fall delvis religiøst motivert. Først etter 1860, og særlig etter slutten på den amerikanske borgerkrigen i 1865, startet den store utvandringsbølgen til Amerika. Rundt 1900 bodde bortimot en million norskættede i USA.

I hovedsak var motivene for utvandringene økonomiske, men mange nordmenn lot seg friste av det store frie amerikanske religionsmarkedet. I USA møtte innvandrere ingen statskirke, men en massiv vekkelsesbevegelse som hadde mange ulike retninger. Nordmenn ble blant annet baptister, metodister, adventister og mormonere. Utvandrede haugianere var bevandret i lekmannsgenren, og fant seg godt til rette også i lignende amerikanske grupper. Særlig blant mormonerne var det flere haugianske predikanter som steg i gradene, og ble fremtredende i samfunnet. kanskje var det mormonernes forestilling om Amerika som det lovede land som tiltalte utvandrede nordmenn. Først i 1844 dro den første statskirkeordinerte presten til Amerika for å fremme norsk offisiell kristendom blant nordmenn i landet, men kom da straks i et konfliktforhold med de etablerte haugianske predikantene. I de første norsk-amerikanske avisene, “Nordlyset” og “Luthersk Kirketidende”, som ble utgitt av haugianere, ageteres det mot statskirkens utvandre prester og deres hovmod. I 1851 ble Den norsk-evangeliske-lutherske Kirke i Amerika, også kalt Den norske synode, konstituert.

Konverterte nordmenn tok også med seg de nye religionene hjem igjen til Norge etter regjeringen løsnet på lovverket som begrenset religionsfrihet. Konventikkelplakaten av 1741 som hindret lekprester å tale i forsamlinger uten sogneprestens samtykke ble opphevet i 1842. I 1845 ble dissenterloven innført, som gav andre kristne samfunn tillatelse til å virke i Norge. Etter dette vokser en rekke ulike frikirkesamfunn og vekkelsesbevegelser frem. Mormonerne var blant de første som opprettet en egen menighet i Norge; i 1852 i Fredrikstad, Risør og Brevik. Men mormonerne fikk straks problemer, ettersom de ikke ble ansett som kristne. I Bergen det stiftet en romersk-katolsk menighet i 1858, den frie apostoliske menighet i 1859, baptistmenighet i 1870, metodistmenigheten i 1879 og mormonernes i 1858. På slutten av 1800-tallet sendte også Jehovas vitner sine første misjonærer til norge, og rundt 1910 ble den første pinsemenigheten opprettet i Kristiania. Felles for mange av de nye frikirkene var et er fundamentalistisk bibelsyn og endetidstanker.