1717 - Utgivelse av Hilaria Evangelica 0
Den viktigste enkeltkilden til feiringen av reformasjonens 200-årsjubileum i det lutherske Europa i 1717 er det monumentale verket Hilaria Evangelica, oder Theologisch-Historischer Bericht vom Andern Evangelischen Jubel-Fest (1719). Boken er en foliant på over tusen sider som inneholder omfattende dokumentasjon av jubileumsfeiringene i de lutherske territoriene i Tyskland, i kongerikene Danmark og Norge og andre steder.
Verket består av tre hoveddeler. Etter innledningen følger et 170-siders forsvarsskrift for reformasjonen. Andre hoveddel, som utgjør størsteparten av boken, inneholder festprogrammer, akademiske taler holdt ved lutherske skoler og universiteter, myndighetenes kunngjøringer, festbeskrivelser og en rekke andre tekster fra de lokale feiringene rundt i Europa. Siste del av boken består av beskrivelser og kobberstikk av de mange medaljene som ble preget i forbindelse med jubileet.
Hovedmannen bak Hilaria Evangelica var teolog og konsistorialråd Ernst Salomon Cyprian (1673-1745), som arbeidet som bibliotekar ved det fyrstelige biblioteket i Sachsen-Gotha. Cyprian spilte en betydelig rolle som initiativtager og rådgiver i månedene før jubileet, da han korresponderte med andre teologer over hele det lutherske Europa og oppfordret dem til å feire reformasjonsjubileet i deres egne territorier. Kort tid etter jubileet begynte Cyprian å be sine mange kontakter om å sende ham tekster fra de lokale feiringene. Hilaria Evangelica var et altfor stort og kostbart verk til å bli noen «bestseller» på det europeiske bokmarkedet. Men boken fikk en svært positiv mottagelse i samtidens tidsskrifter og Cyprian fikk ros for sitt omfattende arbeid som redaktør. For Cyprian selv var det et viktig poeng å demonstrere at Europas lutheranere, til tross for politiske og teologiske konflikter i tiden før jubileet, tross alt sto samlet i deres felles vilje til å feire reformasjonens begynnelse. Cyprian var imidlertid ingen nøytral redaktør. Som en utpreget ortodoks lutheraner ønsket han å gi et inntrykk av en sterk, enhetlig og samlet lutherdom. I følge forskeren Harm Cordes underkommuniserte Cyprian dermed tegn på intern splittelse blant lutheranerne, deriblant den pågående striden mellom ortodokse lutheranere og pietister, i sin fremstilling av reformasjonsjubileet. Cyprians kontaktperson i Danmark-Norge var Søren Lintrup (ca. 1669-1731), som på denne tiden var professor i teologi ved universitetet i København. Lintrup korresponderte med Cyprian både før og etter jubileet, og han oppmuntret sitt eget nettverk i Danmark og Norge til å sende ham beskrivelser av lokale jubileumsfeiringer som han kunne videresende til den tyske teologen. Kapitlene om Danmark-Norge er blant de største i verket, men gir likevel et langt ifra fullstendig bilde av jubileumsfeiringene som fant sted der. Lintrup har åpenbart ikke bedrevet en systematisk og omfattende innsamling av relasjoner fra alle stiftsbyer i Danmark og Norge, men ser snarere ut til å ha henvendt seg hovedsakelig til sine egne venner og bekjente.
I tillegg til kongelige reskripter og jubileumsinstrukser, er en stor porsjon av kapitlene om Danmark-Norge viet en detaljert beskrivelse av feiringene i København, med særlig vekt på den nøye planlagte kongelige prosesjonen som gikk fra slottet til Vor Frue kirke på jubelfestens andre dag. Kapittelet inneholder også flere taler på latin som ble holdt ved Universitetet i København og andre steder under jubileet. I tillegg til dette beskrives feiringene i tre byer på Jylland (Ribe, Ålborg og Viborg) og én by i Norge, nemlig Bergen. At Bergen er den eneste norske byen som blir nevnt i verket kan skyldes at Lintrup hadde kontakter der fra sin tid som rektor ved byens katedralskole fra 1696 til 1702.
