Utstillinger

Daniel Cornelius Danielssen 1815 – 2015

Bjørnstjerne Bjørnson kalte ham «en av de genialeste og lyseste naturer jeg har kjent», han var leder for Bergens Museum i nesten 30 år, var grunnleggeren av den moderne vitenskapelige lepraforskningen, var zoolog, stortingsmann og kulturpersonlighet, og fikk symbolsk nok et vulkankrater oppkalt etter seg på Jan Mayen. Mannen med den svarte kalotten og det hvite skjegget var et kraftsentrum av de sjeldne – sta, energisk og engasjert var han med på å prege samfunnsutviklingen i Bergen og Norge gjennom store deler av 1800-tallet. 4. juli 2015 feires 200-årsdagen til Danielssen, paradoksalt nok i en periode der hans kjære museumsbygning på Rakkarhaugen midlertidig står tom og forlatt, i det som burde vært et jubelår for å feire bygningens 150-års jubileum.

Arbeidsliv i 1870-årene

De eldste folkelivsbildene til Knudsen viser en sterk interesse for å dokumentere hverdags- og arbeidsliv slik det var i vestlandsbygdene på hans tid. Han viser både kvinnearbeid og mannsarbeid på gården, i en realistisk ikke-sminket stil langt forut for sin tid.

Bryllupsfest

De store høytidene var et yndet tema både for fotografen og "turist-kundene". Som blant mye av Knudsens arbeid, er de eldste bildene ofte mer varierte, mens de senere blir mer formelle.

Knudsens beste landskaper

Knud Knudsen er først og fremst en landskapsfotograf. Den overveldene delen av bildene hans er landskaper fra det store panorama av fjell, vidder og fjord til detaljer fra tun, veiskjøringer og formelle studier av isbreer.

Knud Knudsen i Bergen

Knud Knudsen hadde sitt atelier i Bergen fra 1863 til 1900, og han er kjent som en av de store Bergensfotografene. Bergensbildene er blant de eldste i samlingen, og mange av dem har store skader. Vi arbeider med digital restaurering av disse.

Ferdige mens De venter

På Landsutstillingen i Bergen i 1928 kunne bergensere, striler og andre tilreisende besøke en spennende og eksotisk verden rundt Lille Lungegårdsvann. Utstillingen var en fire måneder lang folkefest, med et samlet publikumsbesøk på over en halv million.

Den reisande Christie

«Jeg har ofte rejst, og en stor Deel af mit Liv er rejst bort for mig». Slik opna Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) ei reisedagbok i 1815. Christie var embetsmann og jurist født inn i den norske eliten i Kristiansund. Han hadde ei strålande karriere som dommar, stiftamtmann og leiar for tolletaten i Bergen. Han var ein av dei viktigaste politikarane i 1814, men etter nokre år på Stortinget tok livet hans ei anna retning: Han stifta i 1825 Bergens Museum, ein kunnskapsinstitusjon som er forløparen til Universitetet i Bergen.

Strilekrigen

Den 18. april 2015 er det 250 år sidan Strilekrigen i Bergen. Då gjekk over 2000 rasande strilebønder til åtak på øvrigheita i byen. For ein kort periode var samfunnet snudd på hovudet. Kongens embetsmenn vart behandla som tjuvpakk, og flokkar med fattige strilar gjorde som dei ville. Korleis kunne dette skje?

«Hvalfart» til Bergens Museum 1865

7. august 2015 er det 150 år siden «Den Internationale fiskeriudstilling i Bergen 1865» ble åpnet i Bergen Museums uferdige lokaler.

Hvalskjeletter, utstoppede delfiner og strilebåter, vårsild i «birketønder og aspetønder», slosild på sprit, håkjerringtran og tunfisktran fra Adriaterhavet, kulefisk fra «Ægypten» og «sælhundgarn»: På mindre enn ett år hadde driftige bergensere klart å organisere en imponerende utstilling med deltakelse fra rundt 20 land. Utstillingen var konsentrert om fiskeredskaper, båter og fiskeprodukter, og ble avsluttet med utdeling av diplomer og hedersbevisninger for de beste produkter i hver klasse. Til sammen deltok 474 utstillere med hele 2832 katalognummer. Utstillingen fikk stor oppmerksomhet i tidens presse, og utenlandske representanter sendte hjem utførlige rapporter fra begivenheten. Da utstillingen ble avsluttet 18. september var det løst ikke mindre enn 23.748 billetter, og dette i en by med 27.700 innbyggere! Spesialsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, i samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen, har laget denne nettutstillingen, med unike bilder, kataloger og avisreportasjer fra utstillingen.

Universitas Bergensis Est!

Innvielsen av Universitet i Bergen 30. august 1948 vakte stor oppmerksomhet i inn- og utland. Ved høytidelighetene sendte høyskoler og universiteter i hele Norden praktfulle og symboltunge gratulasjoner til det nye universitetet.

Fremskrittet stod i fokus da Stortinget vedtok opprettelsen av Universitetet i Bergen på den symboltunge dagen 9. April 1946. UiB var det første universitetet i Norge opprettet av et norsk storting, og det første i Norden etter krigen. To år senere trådte Loven om Universitet i Bergen i kraft og UiB ble høytidelig åpnet av Kronprins Olav 30. August 1948, som for anledningen ankom seremonien med studenterlue. I et fullsatt Konsertpalé var også stortingets president, regjeringen Gerhardsen, fylkesmenn og rektorene fra de fremste lærestedene i Norden som overrakte praktfulle, innbundne gratulasjonsbrev. Fulgt av Musikkselskabet Harmoniens Orkester, Studentersangforeningen i Bergen og det nye akademiske kollegium fant også den første immatrikuleringen av 280 studenter sted med stor høytid. Begivenheten vakte oppmerksomhet ut over landegrensene. Morgenavisen beskrev opplevelsen av den historiske begivenheten godt: Så er det gamle ønske oppfylt, den gamle planen en realitet – UNIVERSITAS BERGENSIS EST! I anledning åpningen av Universitetets nye aula presenterer Universitetsbiblioteket her de forseggjorte gratulasjonene nordiske læresteder overrakte rektor Trumpy og kollegiet ved UiB ved innvielsen. De alvorsfylte formuleringene vitner om hvilken etablert internasjonal posisjon samlingene og forskningen ved Museet i Bergen allerede hadde inntatt. Åpningen av det nye universitetet fullbyrdet et kollektivt løft gjennom generasjoner siden 1814-mennene biskop Neumann og president Christie opprettet Bergens Museum i 1825. Gratulasjonene ønsker derfor UiB velkommen i et rikt, internasjonalt akademisk fellesskap med stor anerkjennelse. De bærer også vitnesbyrd om en fremtidstro som setter utdanning høyt som premiss for fremskritt, humanisme og fred i en utfordrende samtid. (Nettutstillingen er blitt til i et samarbeid mellom Joachim Hvoslef Krüger og Avdeling for Spesialsamlinger, Universitetsbiblioteket i Bergen).

Kvinner i arbeid

Visuelle kilder til sosialhistorien

Statistikken sier at kvinnene hadde en lav yrkesaktivitet fra mellomkrigstiden til 1960-årene. Fotografisk arbeidslivsdokumentasjon viser derimot at kvinnene var svært synlig tilstede i store deler av arbeidslivet. Vi håper at denne portalen om kvinner i arbeidslivet kan bidra til å visuelt fylle ut tomrommet i statistikken og vise kvinnenes innsats i handel, industri og andre yrker.

Catharine Hermine Kølle (1788-1859)

«Paa flugt, paa fart over fjeldet»

Med solide beksømsko, vandrestav og pistol i sekken vandret Catharine Kølle ut i verden og inn i historien, oppsiktsvekkende i sin samtid som enslig reisende kvinne, en barrierebrytende individualist i en tid da dette ellers var forbeholdt menn. Hun dokumenterte sitt liv og sine reiser gjennom 250 akvareller og 1850 sider tekst, upublisert i hennes levetid, en kunst- og kulturhistorisk skatt som nå for første gang blir presentert i sin helhet.

Hun bodde på gården Holmen i Ulvik fra 1807, sammen med faren Christian og sine to yngre søstre Helene og Ambrosia. Etter farens død i 1814 bodde de tre ugifte søstrene sammen på Holmen resten av livet. Folkeminnesamleren Thrond Sjursen Haukanes fra nabobygda Granvin karakteriserte henne som «eit av desse skarpe, sterke Kvennfolk, som likso er fødde til at raada der dei kjem».

I perioden fra 1826 til 1858 gjennomførte Catharine Kølle minst 15 lange reiser og vandringer i inn- og utland – bl.a. til Italia i 1841 og 1858. Det som startet som livsnødvendige fotvandringer – av helbredsgrunner – ble trolig etter hvert en livsnødvendighet også av andre grunner, et rastløst behov for nye opplevelser, som en motsats til hverdagslivet på Holmen. På spørsmål i 1835 om hvorfor hun var ute på vandring, svarte hun: «Jeg er paa flugt, paa fart over fjeldet». Det nærmest gåtefullt poetiske svaret er fascinerende i all sin tvetydighet, og sier kanskje like mye om hennes eget liv og personlighet.

Med høyt utviklet sans for finpenslete detaljer dokumenterte Catharine Kølle landskap og bygninger i Hardanger og fra reisene i Sør-Norge og utlandet. Ved Universitetsmuseet i Bergen er det bevart over 200 akvareller; ved Universitetsbiblioteket i Bergen finnes en reisejournal på over 400 sider, en stor samling reisedagbøker, brev, skisser, håndtegnede kart, reisepass, meteorologiske observasjoner, og avskrifter. Alt materialet er nå digitalisert, og vil gjøres tilgjengelig i løpet av våren 2017.

Utstillingen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Universitetsmuseet i Bergen, prosjektgruppen har bestått av Knut Olav Aslaksen, Marianne Paasche og Ola Søndenå.