Begravelsessanger for Ole Bull 5

Heftet med Ole Bulls begravelsessanger viser at begravelsen var en riktig stor hendelse både i og rundt Bergen by. Flere av sangene var også skrevet for å fremføres ulike plasser. Slik sett var begravelsen en virkelig grav-ferd. Den første begravelsessangen ble sunget i Ole Bulls hjem på Lysøen, og var skrevet av Edvard Griegs bror John Grieg. Versene er spekket av natursymbolikk i romantikkens ånd. Hele naturen stanset opp og sørget da Ole Bull døde.

Begravelsessanger for Ole Bull

Ole Bulls kiste var vakkert pyntet i konsertsalen på Lysøen. Bak kisten henger det norske flagg. Selve kisten var smykket med et fjell av blomster, blant annet liljer og nelliker. Rundt kisten lå det bregner, og ved foten av kisten en blomstrende fiolin Bull hadde fått til sin 70 årsdag.

Fra Lysøen gikk gravferden sjøveien til Bergen sentrum. Et foto tatt av Knud Knudsen dokumenterer Ole Bulls begravelse. Menn i høye hatter med hest og vogn er oppstilt ved anløpet til skipet "Kong Sverre", som fraktet kisten. I forgrunnen er det et hav av mennesker. Dette var et gravfølge verdig en verdenskjendis.

På veien til graven stoppet følget blant annet opp for å synge ved Ole Bulls barndomshjem i Svaneapoteket.

Ved graven ble det fremført en siste sang. Teksten til denne var forfattet av mølmann og redaktør i Bergens Tidende, Olav Lofthus. De to siste versene av denne begravelsessangen er svært vakre. De uttrykker romantikkens forestilling om døden som en søvn, og det evige minnet om kunstnerens storhet:

Hans Livsdaad ham mod Evigheden bar,
- det ideale gaar i Støv ej under. -
Paa Tonens Vinger Vej han frem sig skar, -
han er ej død, - han bare roligt blunder.

Ja hvil i Fred! I Mindets varme Favn
som Barn hos Mor Du trofast nu skal gjemmes.
Og, Ole Bull, Dit kjendte, kjære Navn
har Evighedens Glans, kan aldrig glemmes.


1880 Ole Bulls begravelse 23. august