Parti fra Autzie

Ávži er en bygd omtrent syv kilometer øst for Kautokeino. Sophus Tromholt skriver om tettstedet i boken sin "Under the Rays of the Aurora Borealis Vol.2" (1885): "The little wooden huts, the long-legged hayricks, and the surrounding undulating hills, where the straggling birchtree underwood peeps out of the snow, form a strange, but sad picture. I visited of course, every family in their wretched, narrow habitations. In one of them lives the oldest man in the Koutokæino district, and one of its fewest historical celebrities. The name of this worthy is Clement Gundersen. He was in his younger days verger at the Koutokæino church, and his son has succeeded to the office. Clement himself declares that he is a hundred years old, but I should say he is about ninety."

Kristian E. Johnsen kan fortellet at dette bildet "er tatt mot nordøst. Til høyre i forkant av bildet ser vi boplassene som Peder Olsen Pentha (f. ca 1795) og Clemet Gundersen hadde i 1852. Autsielva [renner på østsiden av disse eiendommene, først nordover og så med en sving mot vest] dernest sørover mot stedet hvor bildet er tatt... Til venstre og lenger bak i bildet ser vi boplassen Sivvamokke (Djupkroken) som Johannes Isaksen Hætta (f. 1824) fikk skjøte på i 1869. Denne boplassen ligger på østsiden av elva. Johanes ble gift først i ca. 1853 og var derfor i 1852 ungkar og bodde trolig hjemme hos hans far Isak Olsen Hætta (f.1797). Muligens var Sivvamokke Ole olsens Turis gård i 1852. Isaks gård ble i hans skjøte kalt Loavskajavre-gæsse (enden av vannet som ruver) og lå på det lave neset utenfor bildets bildekant. Ved folketellingen i 1865 ble boplassen kalt Joganjalmenjarga (Elvemunningnesset). [...] Fra gården til Isak Olsen Hætta deltok trolig både han selv, sønnen Ole Isaksen Hætta (f. 1822), sønnen Mikkel Isaksen Hætta (f. 1827) og sønnen Johan Isaksen Hætta (f. 1824) som vitne i saken (for Kautokeinooppgjøret). Mellom eiendommene «Sivvamokke» og «Loavskajavragæsse» ligger en markert høyde. Den ligger rett utenfor ventre bildekant og kalles fortsatt Wisløff-haugen (Wisløff-divva) etter Christian Wisløff (f. 1829), stamfar til Wisløff-familien i Alta, som drev butikk ved og på haugen i flere år mellom 1875 og 1885." (Altaposten 18.11.22)

Dette bildet er knyttet til emnene Arkitektur og byggeskikk, Brønn, Bygd, Hund, Høykrake, Kulturlandskap, Laft, Landskap, Reinsdyr, Reisebeskrivelse, Samisk gård, Snø, Stabbur, UNESCO, Vinter

• Steder:
• Avzzi

Samling

BS-samlingen

BS-samlingen inneholder mange av fotografiene som var opprinne... se mer

Kritisk katalogisering

Fra april-september 2025 fikk Billedsamlingen ekstern støtte ... se mer

Sophus Tromholts samling

Norsk:<br>Danske Sophus Tromholt (1851-1896) kom til Bergen so... se mer

Versjon(er):

Relaterte bilder:

Teknikk

Albumin positiv POP