Laget mellom 1882-08-24 og 1883-12-31
Nettsider
Artikkel På skysskafferens gård Goahtehievvá
Referanse:
Signatur: ubb-bs-fol-00621-038
Spesialsamlingene tilbyr digitale filer av materialet som finnes i samlingene. Hvis ikke annet er spesielt avtalt gjelder følgende regler:
Profesjonelle brukere, forskere og studenter kan kontakte Spesialsamlingene ved andre behov. Kontakt Billedsamlingen. Billedsamlingen kan, etter forespørsel, digitalisere fra samlingene. Dette kan medføre en kostnad. På nettsidene våre kan du lese mer om hva vi kan hjelpe med.
Eies av Billedsamlingen
Tatt fra sørvest fra der hvor dagens vei opp til kirka tar av fra
riksveien. I forkant ser vi en familiegruppe med en gutt, en eldre mann,
en kvinne og en ung kvinne. Den eldre mannen er Johannes Mathisen Hætta
(ca. 80 år). Kvinnen er trolig hans svigerdatter Marit Pedersdatter Pentha
(42 år). Hun var gift med Johannes Johannesen Hætta (f. 1839). Gutten til
høyre er trolig Marits sønn Mathis (10 år) og piken er trolig hennes
datter Karen Marie (15 år). Johannes overtok gården fra faren i 1879. Da
skysskafferen fikk skjøte på egne eigendommer i 1869 omfattet skjøtet
boplassen og 17 enger og slåtter på ulike steder i
Kautokeino/Guovdageaidnu. Som skysskaffer hadde Johannes ansvar for å
skaffe skyss til embetsmenn og andre reisende og bistå med overnatting.
Gården har vært eid og drevet av etterkommere av skysskafferen helt fram
til i dag. I 1944 var Mathis Johannessen Hætta (Unit Máhtte), gutten på
bildet, eier og driver. Han var trolig den femte generasjon Hætta på
gården Info
fra Altaposten 28.10.22
Sophus Tromholt kom til
Finnmark/Finnmárkku fylka for å forske på nordlysets høyde. Av den samiske
og kvenske lokalbefolkningen fikk han derfor kallenavnet Násteolmmái
(Stjernemannen). Istedet for å lykkes med nordlysforskningen, ble han
kjent for sin fotografiske dokumentasjon og portrettering av
lokalbefolkningen. Tromholts fotosamling står i kontrast til tendensene
fra tiden, hvor urfolk og nasjonale minoriteter stort sett ble fotografert
som rasestereotypi eller eksotisk turistobjekt. De fleste av portrettene
til Tromholt blir presentert med fullt navn på personen, og det var ofte
subjektet selv som ba om å bli fotografert. I 2013 anerkjente UNESCO
betydningen av Tromholts fotografier for verdens kulturarv da de tok
samlingen opp på sin Memory of the World-liste, noe som gjør den til en av
verdens viktigste fotografisamlinger. Samlingen er også en viktig ressurs
for eksempelvis slektsgranskning og forskning på byggeskikker og
klestradisjoner.
Dette bildet er knyttet til emnene Samisk kultur, Gruppeportrett, Samisk, Sommer, Familieportretter, Gård, Kvinne, Mann, Gamme, Samiske klær, Jente, Familiegruppe, Gutt, Tregjerde, UNESCO, Skysskar, vognmann, kusk, Samisk gård, Kommager, Samisk overtrekkslue, Samisk barn, Dievdugáhpir
Johannes Mathisen Hætta
(1799
- )
Eier av gården Goahthedievvá (haugen med bolig/vintertelt). Sophus Tromhotl tok ...
15 år då Sophus Tromholt fotograferte ho.Usikker på om dette er etternamnet.
42 år då Sophus Tromholt fotograferte ho
10 år då han var fotografert av Sophus Tromholt. i 1944 var Mathis Johannessen Hætta ...
BS-samlingen inneholder mange av fotografiene som var opprinne... se mer
Danske Sophus Tromholt (1851-1896) kom til Bergen som lærer ... se mer
Fra april-september 2025 har Billedsamlingen fått ekster... se mer
{{cite web |url=https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bs-fol-00621-038 |title=Lappefamilie fra Koutokæino |author=Avdeling for spesialsamlinger |accessdate=Sat Jul 19, 2025 |publisher=University of Bergen Library}}