Nansen og bergenserne

Om "Nansen og bergenserne"

I 2021 feirer Universitetet i Bergen 75 år. Universitetet har imidlertid røtter helt tilbake til grunnleggelsen av Bergens Museum i 1825. Museet hadde flere eminente forskere, deriblant den unge Fridtjof Nansen, som ble konservator i 1882. Nansens arbeid skulle etter hvert medvirke til opprettelsen av Biologisk Stasjon, og senere også Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Nansens arbeid har dessuten betydning for forskningsaktiviteter ved Universitetet i dag («Arven etter Nansen»).

Vår Nansen-utstilling viser ikke bare de lange linjene til Universitetet i Bergens historie. Den forteller også om Nansens forhold til Bergen og bergenserne – et forhold som var det vi kan kalle komplekst: det spenner fra viktige forskningssamarbeid og nære og livslange vennskap til store folkefester, «Oslo-imperialisme» og Bergens-hets.

Vår utstilling består av både en digital og en større fysisk utstilling satt opp i Bibliotek for Humaniora, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Begge utstillingene, både den digitale og den fysiske, er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsbiblioteket i Bergen, Universitetet i Bergen samt Bjerknessenteret for klimaforskning.

Da Nansen ble feiret i Bergen

Prosjektmedlemmer:

Gina Dahl

Gina Dahl

Universitetsbiblioteket i Bergen

Hege Folkestad

Hege Folkestad

Universitetsbiblioteket i Bergen

Morten Heiselberg

Morten Heiselberg

Universitetsbiblioteket i Bergen

Olaf Knarvik

Olaf Knarvik

Universitetsbiblioteket i Bergen

Tarje Sælen Lavik

Tarje Sælen Lavik

Universitetsbiblioteket i Bergen

Marianne Paasche

Marianne Paasche

Universitetsbiblioteket i Bergen

Anne Mette Prestegård

Anne Mette Prestegård

Prestegaard-design

Gudrun Sylte

Gudrun Sylte

Bjerknessenteret for klimaforskning

Gudrun Sylte

Arven etter Nansen

Ola Søndenå

Ola Søndenå

Universitetsbiblioteket i Bergen

Ellen Viste

Ellen Viste

Bjerknessenteret for klimaforskning

Ellen Viste

Arven etter Nansen

Oppdatert