kvinner i arbeid

• Demografiske særtrekk, ekteskap og familieforhold
  • Peppermøene
  • I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten
• Moderskapet - kvinnens kall?
  • Den demografiske transisjonen
  • Prevensjon
  • Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
  • Mødrehygienekontorene
• Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid
  • "Husmoriseringen" av kvinnelivene
  • Nye ideal for mødre og husmødre
  • Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
  • Boligforholdene
  • Arbeiderboligene
  • Middelklassen, god råd og lettstelte boliger
  • Hushjelpene
  • Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
• Kvinners ulønnede arbeid
  • Bondekvinnene - "bare" husmødre?
  • Lange arbeidsøkter - et stort slit
  • Dårlig økonomi og gjeldskrise
  • Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann
  • Barnearbeid i jordbruket og i byene
• Kvinner og lønnsarbeid
  • Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket
  • Industri og servicenæringene
  • Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
  • Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk
  • De kvinnelige industriarbeiderne
  • Fagbevegelsen og kvinnene
• Bibliografi

• Arbeidets lys
• Dokumentasjon og iscenesetting
• Tvitydige konvensjonar
• Arrangerte augneblikk
• Fotografiske forteljingar
• Kvinnehistorier

Nye ideal for mødre og husmødre

Det gamle naturalhusholdet ble trengt til side for moderne pengehushold i Norge med industrialiseringen og urbaniseringen fra om lag 1850, og i løpet av de første tiårene etter 1900 ble denne prosessen sluttført. Husmødrene i mellomkrigstiden tilhørte et moderne forbrukersamfunn. Forventningene til husmorrollen var ganske annerledes enn i det gamle bondesamfunnet.

Profesjonaliserng av husmorarbeidet

Det fant sted en profesjonalisering av husmorarbeidet i mellomkrigstiden på den måten at eksperter satte fram krav om at husarbeid skulle utføres på grunnlag av teoretisk kunnskap og innsikt. Nå var det ikke lenger tilstrekkelig å lære i mors kjøkken, og det ble derfor opprettet husmorskoler, skolekjøkken og en offentlig veiledningstjeneste i husstell (Danielsen, Larsen og Owesen. 2013 s. 246–254).

Bare mangler på offentlige midler hindret obligatorisk husmorskole for alle jenter. Husarbeidet ble gjennomgående sett som kvinnens naturlige kall, men altså likevel noe som måtte læres. Kunnskap om matvarer og hygiene skulle sikre "en sund klasses oppvekst" og bidra til sykdomsbekjempelse.

Opplysningskampanjen rettet mot husmødrene i kampen mot tuberkulosen illustrerer godt hvordan husmoryrket ble fokusert i perioden og hva kvinner faktisk var forventet å utrette.

• Forrige - "Husmoriseringen" av kvinnelivene
• Neste - Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.

© Billedsamlingen, UB