Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
av Hanne Marie Johansen
I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet
av Ola Søndenå
Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
Spyttebakke som kaféinteriør. Reklamebilde for Hansa Bryggeri 1931. Foto: Atelier KK.
Tuberkulosen var den store helseutfordringa for det norske samfunnet på 1800-talet og også gjennom første fase av mellomkrigstiden. Folk, mange barn og unge, døde i tusentall av tuberkulose, og de fleste døde hjemme.
Familiene fikk store omsorgsutfordringer. Pleie av syke gikk ofte for seg i små, mørke og trange boliger med lite lys og luft. Først etter andre verdenskrigen ble det vanlig standard å ha et baderom i husværet. I mellomkrigstiden var det ennå vanlig å vaske seg i stampen. Å pleie syke og samtidig forebygge smitte under slike forhold var ikke lett. Husmoren som tok hand om syke familiemedlemmer, hadde hendene fulle, og det ble stilt høye krav. Helsepersonell og helsekampanjer advarte folk mot å spytte omkring seg, og tilrådde at en brukte spyttebakker og spytteflasker. Husmødrene måtte samle opp spyttet og brenne det. Lufting og soling var selvsagt. Sengetøy måtte skiftes ofte, selv om klesvask var særdeles tungt arbeid. Skylling måtte ofte foregå utendørs i isvann eller i kalde bryggerhus. Barna måtte mødre passe ekstra godt på, slik at fremmede ikke kom i fysisk kontakt med dem (Blom 1998).
Lese mer om tuberkulosens herjinger og tiltak for å begrense lidelsene:
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB