Spesialsamlingene har en stor samling av dokumenter fra laugene i Bergen. Laug defineres av Store Norske Leksikon som en lokal sammenslutning av håndverkere stiftet for å ivareta deres interesser yrkesmessig, politisk, økonomisk og sosialt. Laugene var en av mange ulike typer gilder som vokste frem i middelalderens byer, og eksisterte frem til 1800-tallet. I laugsarkivene til Spesialsamlingene kan man finne protokoller, brev, lærekontrakter, mestermerker m.m.
Bergens bakerlaug er byens nest eldste laug, men antagelig det eldste i denne profesjon i landet. Det fikk sine første privilegier godkjent av byens myndigheter i 1597 og konfirmert av Christian IV i 1607. Arkivet ...
Samling ubb-ms-0167-01
En «bødker» eller «bøkker» er en tønnemaker. Faget fikk en sammenhengende laugstradisjon bare i Bergen. Bødkerlaugsarkivet gjenspeiler denne historien på 1700- og 1800-tallet, og består av åtte protokoller, to svennebrev og en lærekontrakt.
Samling ubb-ms-0167-02
En glarmester lager glass, enten glassmalerier eller glassvinduer. Den sistnevnte tradisjonen begynner ca 1550, men innholdet i arkivet til Glarmesterlauget dateres fra andre halvdel i 1600-tallet. Det består av 7 protokoller og diverse dokumenter som ...
Samling ubb-ms-0167-03
Bergens Gullsmedlaug er det eldste i landet, stiftet i 1568. Byen hadde det største antallet gullmestere. På 1700-tallet var det rundt 25 stykk. De hadde en viktig rolle i samfunnet og gode kontakter med kontinentet. ...
Samling ubb-ms-0167-04
Knappmakere laget knapper av tråd viklet rundt en kjerne. Dessuten produserte de forskjellige pyntebånd. Gjenstandene krevde presist arbeid og var verdifulle objekter for velstående kunder. Knappmakerhåndverket var derfor ganske sjeldent: totalt var det kun 39 ...
Samling ubb-ms-0167-05
Den eneste byen som fikk et laug for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt, men det er nevnt første ...
Samling ubb-ms-0167-06
Malerlauget ble opprettet i 1743 og det er det eneste lauget for malere i Norge. Laugets arkiv består av 12 protokoller og diverse dokumenter som gjenspeiler aktivitetene fra 1743 til 1869.
Samling ubb-ms-0167-07
Murere ble før 1600-tallet hentet inn fra utlandet, men behovet økte etter denne tiden på grunn av forskjellige bybranner. Antallet murmestre var fortsatt likevel lavt. Murmesterlaugets arkiv består av fire protokoller og diverse dokumenter.
Samling ubb-ms-0167-08
Repslager er en håndverker som lager tau og tauverk. Faget kunne utføres ute under oppholdsvær eller i store, lange bygg. I det siste tilfellet var det rike folk som eide bygget og som ansatte repslagere. ...
Samling ubb-ms-0167-09
For å beskytte bergensskipperne mot stor utenlandsk fraktkonkurranse, ble Bergen Skipperlaug opprettet i 1726. Skipperlaugets arkiv består av seks protokoller og diverse dokumenter som brev og kontrakter m.m.
Samling ubb-ms-0167-10
Skomakerfaget er et av de eldste håndverksfagene i Norge, på plass allerede fra 1200-tallet. Skomakerlaugets arkiv består av 18 protokoller og diverse dokumenter som svennebrev, korrespondanse m.m.
Samling ubb-ms-0167-11
De første skredderlaugene, i Bergen og Oslo, fikk godkjent sine skrå i begynnelsen av 1600-tallet. Skredderlaugets arkiv består av syv protokoller og diverse dokumenter som laugsartikler og brev.
Samling ubb-ms-0167-12
Smedfaget er et av Norges eldste med spesialisering i flere grupper allerede fra middelalderen. Urmakerne var opprinnelig en av smedfagets spesialgrupper, men fra begynnelsen av 1500-tallet blir norske urmakere del av det nyskapte danske urmakerlauget. ...
Samling ubb-ms-0167-13
I Norge hører man ikke om snekkere før 1500-tallet, og de ble organisert i laug like etter. Snekkerlaugetsarkivet har dokumenter først fra 1683 og består av 17 protokoller og diverse dokumenter som laugsartikler og brev.
Samling ubb-ms-0167-14