Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
av Hanne Marie Johansen
I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet
av Ola Søndenå
Mellomkrigstiden - kjønn, familie, samfunn
Foto: Ateliere KK, 1930-årene.
På Høyres valgpropaganda har mannen med skatteskruen jødiske trekk. Foto: Ateliere KK, 1930-årene.
Mellomkrigstiden (1918-39) assosieres med begrepet krise. Det er vel kjent at krisen var av økonomisk art og førte med seg massearbeidsløshet og økende sosiale, kulturelle og politiske motsetninger. I offentligheten foregikk et intenst ordskifte om kultur, moral og verdispørsmål. Striden stod blant annet om avholdssak, moderne barneoppdragelse og seksualvaner. Såkalte vitenskapelige raseteorier hevdet den hvite manns overlegenhet og ble brukt for å legitimere forfølgelse og diskriminering. De fra før marginaliserte, arbeidere, politiske, etniske, seksuelle og kulturelle minoriteter ble i en rekke sektorer av samfunnslivet skjøvet ut mer enn før, eller i økende grad sett som fremmede, de andre (Melby, 1999, s. 289).
Kvinne- og kjønnsperspektivet
Historien om mellomkrigstiden som en konflikttid har for det meste handlet om arbeidskamp, klassemotsetninger, kultur- og rasekonflikter. En nyere tilnærming er å understreke at samfunnsutviklingen i perioden hadde ulike implikasjoner for kvinner og menn og at et kjønnsperspektiv på perioden bør integreres i historisk forskning om perioden. Kjønn, sammen med klasse, rase og kulturelle "kapital" avgjorde livsvilkår og utviklingsmuligheter. Kjønnshistorie angår både sosialhistorie og politisk-økonomisk historie, det er en type historie som kaster lys både over den private og den offentlige sfæren. Hva vet vi om kvinneliv og kjønnsrelasjonene i mellomkrigstiden?
Kvinnenes stilling da mellomkrigstiden begynte
Ved inngangen til mellomkrigstiden var det mye som så lyst ut i et kvinneperspektiv. Kvinner hadde langt på vei oppnådd formell likestilling med menn, stemmerett og adgang til utdanninger og profesjoner som tidligere hadde vært forbeholdt menn. De castbergske barnelovene, som ble endelig vedtatt av Stortinget i 1915, innrømmet barn født utenfor ekteskap samme rett til navn, arv og forsørgelse fra far som det ektefødte hadde. Dette styrket rettsstillingen både til mor og barn (Haavet og Wærness 2015, s. 246). Revisjon av ekteskap og skilsmisselovgivning i 1918 åpnet for at kvinner kunne bryte ut av voldelige og nedverdigende ekteskaper. Kvinnene som fikk sine barn i 1910-20 fødte langt færre barn enn kvinner hadde gjort i tidligere generasjoner. Den alminnelige moderniseringen av samfunnet var kommet langt. En stadig økende andel av befolkningen sa det gamle bondesamfunnet farvel og flyttet til byene og fant sysselsetting utenfor primærnæringene, i industrien og i servicenæringene.
Kjønnspolarisering
Forholdene lå til rette for utjevning av kjønnsforskjeller både i familien, i politikken og i arbeidslivet. Likevel kom tradisjonell kjønnspolarisering til å prege mellomkrigstiden på en rekke samfunnsområder. Kjønn var for eksempel viktig når det skulle avgjøres hvem som skulle få beholde arbeidet eller sorteres ut i arbeidsløsheten. Husmoridealet styrket seg, samtidig som menn fikk økende ansvar som familieforsørgere.
Denne framstillingen skal handle om hvordan en kjønnshistorisk tilnærming har bidratt til økt kunnskap om mellomkrigstiden i Norge. Jeg starter med å se på endringer i demografiske mønster og i familieinstitusjonen og hvordan slike grunnleggende forandringer påvirket kjønnsrelasjonene. Deretter fokuserer vi på kjønn og arbeidsliv, samt kjønn og økonomi.
Par fotografert under Landsutstillingen i Bergen 1928.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB