Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
av Hanne Marie Johansen
I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet
av Ola Søndenå
Bondekvinnene - "bare" husmødre?
Ved inngangen til mellomkrigstiden bodde fortsatt over halvparten av befolkningen på landsbygda og livnærte seg av jordbruk, fiske og skogbruk, altså av primærnæringene. Kvinnenes innsats var uvurderlig. Et gardsbruk kunne vanskelig drives uten en husmor. Jordbrukstellingen av 1929 viste at det året fantes det 208.000 jordbruksenheter i Norge. Majoriteten av disse, 187.000 var i tellingen karakterisert som småbruk, det vil si bruk fra fem til hundre mål jord.
Disse småbrukene var ofte kombinert med annen næring, noe som i praksis betydde at mannen stod for arbeid utenfor småbruket og kvinner og barn for jordbruksdriften. I perioden mannen var borte på fiske eller i skogen, var det husmoren som var bonde, og ikke bare bondekone. Jordbrukstellingen fra 1929 viste også direkte at familiearbeidet spilte en stor rolle. Det utgjorde over 80 prosent av arbeidshjelpen på mindre bruk. Leid arbeidshjelp fantes for det meste bare på storgårdene. Det var som nevnt 208.000 bruk i 1929, og på 82 prosent av disse deltok konen i arbeidet. Hva ville det si? Jo, at husmødre på landet var dobbeltarbeidende.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB