kvinner i arbeid

• Demografiske særtrekk, ekteskap og familieforhold
  • Peppermøene
  • I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten
• Moderskapet - kvinnens kall?
  • Den demografiske transisjonen
  • Prevensjon
  • Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"
  • Mødrehygienekontorene
• Hverdagsliv, husmortilværelse eller lønnsarbeid
  • Mellomkrigssamfunnet - fra krisesamfunn til velferdssamfunn?
  • "Husmoriseringen" av kvinnelivene
  • Nye ideal for mødre og husmødre
  • Bekjempelsen av tuberkulosen - husmoren hadde et stort ansvar
  • Boligforholdene
  • Arbeiderboligene
  • Middelklassen, god råd og lettstelte boliger
  • Hushjelpene
  • Moderskap et kall - 1900-tallet var barnets århundre
• Kvinners ulønnede arbeid
  • Bondekvinnene - "bare" husmødre?
  • Lange arbeidsøkter - et stort slit
  • Dårlig økonomi og gjeldskrise
  • Husmorhverdag uten elektrisitet og innlagt vann
  • Barnearbeid i jordbruket og i byene
• Kvinner og lønnsarbeid
  • Tjeneryrket var lenge det vanligste kvinneyrket
  • Industri og servicenæringene
  • Kampen for anerkjennelse av kvinneyrkene
  • Kvinner med egne bedrifter, handel og håndverk
  • De kvinnelige industriarbeiderne
  • Fagbevegelsen og kvinnene
• Bibliografi

• Arbeidets lys
• Dokumentasjon og iscenesetting
• Tvitydige konvensjonar
• Arrangerte augneblikk
• Fotografiske forteljingar
• Kvinnehistorier

I 1930-årene økte ekteskapshyppigheten

I 1930-årene kom en endring som innebar at tallet på enslige, voksne kvinner i befolkningen begynte å synke, og ekteskapshyppigheten økte for kvinner. Historikerne er enige om at flere forhold bidro til denne utviklingen. Kjønnssammensettingen i befolkningen ble jevnere blant annet som en følge av at færre enslige menn i gifteklar alder emigrerte. Økonomi er blitt sett som særlig avgjørende for at andelen enslige kvinner i befolkningen gitt tilbake. Ettersom den økonomiske krisen gled over, og forholdene på arbeidsmarkedet bedret seg fra midten av 30-årene, kunne flere gifte seg. Mentalitetsendringer og ideologiske endringer kan også ha spilt inn. Som nevnt var det i flere tiår slik at offentligheten så med uvilje og bekymring på de ugifte kvinnene. I 1930-årene ble denne uviljen muligens forsterket. Seksuell opplysning kom på moten og leger og andre eksperter hevdet at seksuell avholdenhet var direkte usunt (Melby 1999, s. 233).

• Forrige - Peppermøene
• Neste - Moderskapet - kvinnens kall?

© Billedsamlingen, UB