Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn
av Hanne Marie Johansen
I lys og rørsle - fotografi av kvinner i arbeidslivet
av Ola Søndenå
"Husmoriseringen" av kvinnelivene
Annonse fra Kløverhuset a/s. Foto: Atelier KK, ca 1930.
Mellomkrigstiden ble innledningen på den prosessen i norsk familiehistorie som er blitt kalt husmoriseringen av kvinnelivene. Yrkesaktiviteten blant voksne, gifte kvinner sank fra 4,0 prosent i 1910 til om lag 3,1 prosent i 1930. Da mellomkrigstiden var over (1940) var denne prosentandelen kommet helt ned i omkring 3,9 prosent. Utviklingen fortsatte nesten i samme spor i etterkrigstiden og så sent som i 1960 var bare en av ti gifte kvinner registrert med annet yrke enn husmor i statistikken. Av de ugifte var noe over 61 prosent yrkesaktive i 1910, mot bare omkring 57 prosent 20 år senere. Det året krigen brøt ut, 1940, var det fremdeles færre yrkesaktive ugifte kvinner enn i 1910, nemlig cirka 59 prosent. (Melby 1999, s. 229 flg.).
Statistikk over kvinnearbeidet
Gjennom hele 1900-tallet er det blitt ført statistikk over hvilke yrkeskategori kvinner tilhørte og hvor mange av dem som til en hver tid var husmødre. Den første delen av mellomkrigstiden lå husmorandelen av alle voksne kvinner stabilt på om lag 40 prosent, men begynte så å stige og nærmet seg 50 prosent da krigen brøt ut.
Kategorien "husmor" ikke bare omfattet de som "gikk hjemme" i eget husvære, men også bondekoner og annen familiearbeidskraft, slike som stelte for gamle og syke familiemedlemmer. Familiehistorikerne har pekt på at det ble færre av de sistnevnte husmor-typene og flere av "de rene" husmødrene utover i mellomkrigstiden. Det var en følge av urbaniseringen og av ny næringsstruktur. Det ble færre bondekoner rett og slett og flere byhusmødre med såkalte lettstelte leiligheter.
| 1910 | 1920 | 1930 | 1940 | 1950 | 1960 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kilde: Med kjønnsperspektiv på norsk historie. 2000. S. 345. | ||||||
| Alle kvinner | 33,0 | 31,4 | 29,9 | 26,9 | 26,0 | 23,8 |
| Ugifte | 61,2 | 61,1 | 57,3 | 59,1 | 61,5 | 55,7 |
| Gifte | 4,0 | 2,1 | 3,1 | 3,9 | 5,4 | 9,5 |
| Førgifte | 46,5 | 36,9 | 35,0 | 31,1 | 30,3 | 28,3 |
| Alle menn | 91,3 | 90,1 | 88,2 | 86,6 | 87,2 | 82,6 |
| Ugifte | 92,1 | 89,1 | 85,9 | 82,0 | 83,6 | 72,4 |
| Gifte | 93,9 | 93,9 | 93,2 | 92,7 | 92,4 | 90,6 |
| Førgifte | 64,1 | 66,0 | 63,2 | 82,0 | 54,5 | 48,5 |
Tidene bedret seg og det ble økende etterspørsel etter arbeidskraft utover i 1930-årene. Dette førte paradoksalt ikke til økende yrkesdeltakelse for kvinnenes sin del. I 1930-årene skjøt husmorifiseringen av kvinnelivene fart som aldri før. Kari Melby peker på to forklaringer på dette paradokset. Oppfatningen om at en gift kvinne skulle være husmor virket sterkere enn etterspørselen etter arbeidskraft. Og veksten i reallønningene gjorde familien mindre avhengig av kvinners lønnsinntekt. Mor kunne få være hjemme (Melby s. 271).
Fisketorget i Bergen, 1930-årene. Foto: Schumann Olsen.
Nå skal det framheves at kvinners yrkesdeltakelse utvilsomt er underregistrert i offentlig statistikk. Gifte kvinner som hadde produktivt arbeid i husholdet gjennom gårdsbruk og fiskebruk ble som nevnt registrert som husmødre. Først fra 1920 ble deltidsarbeid, som nettopp mange kvinner var involvert i, regnet med i statistikk for befolkningens yrkesaktivitet.
Kvinnene hadde langt på vei oppnådd formell likestilling i mellomkrigstiden, men det var utenfor familien. Husarbeidet og omsorgsarbeidet var kvinnens soleklare ansvar, og ikke noe de delte med mannen, selv om han også ble "gående hjemme", som arbeidsledig.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Billedsamlingen, og Senter for kvinne og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Prosjektet er støttet av Kulturnett.
© Billedsamlingen, UB